Husker du den gang i lunden
«Husker du den gang i lunden» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet det inn til sin visespalte i Magasinet for alle, i 1957, og innsenderen forteller: «Denne visa er skrevet av Hans Hestbråten, Grue, Finnskogen. Tar man den første bokstaven i hvert vers står det HANS H. BERG, som han skrev seg for den gangen på 1800-tallet.»
Teksten
rediger1. Husker du den gang i lunden,
da du skjenket meg ditt ja,
kom ditt ord fra hjertegrunnen
som du talte til meg da.
2. Aldri nogen gang i livet
har jeg hatt en bedre stund,
som da disse ord ble givet
som så ømt kom fra din munn.
3. Når jeg ganger meg i lunden
i dine samme lund som den,
tenker jeg av hjertegrunnen
her jeg funnet har min venn.
4. Skulle den gang tiden komme
da du dette ei tilsto,
da skal denne lunden blomme
i mitt eget hjerteblod.
5. Hadde du meg aldri givet
all den tro du lovet meg,
har du noen gang i livet
hatt en bedre venn enn meg.
6. Bær meg ved ditt hjertes indre
som en moder bær sin sønn,
da skal denne sorg meg lindre
o min venn o hør min bønn.
7. En gang skal vel gjøken gale,
en gang skal det blive vår,
ennu skal du meg tiltale
før din kjærlighet forgår.
8. Rams nu disse vers og linjer
legg den første bokstav ut,
legg dem sammen og du finner
navnet på din venn og gut.
9. Gledelig jul til sist jeg byder
før enn jeg til hvile går,
og godt nyttår det betyder
snart du deg en annen får.
Kilder
rediger- De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975