Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2022 – 3000 meter kvinner

3000 meter for kvinner i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2022 fant sted den 5. februar 2022 i Beijing nasjonale skøyteoval i Beijing.[2]

Hurtigløp på skøyter under
Vinter-OL 2022 – 3 000 meter kvinner
Beijing nasjonale skøyteoval/National Speed Skating Oval i desember 2019 før den var helt klar.
Generell informasjon
IdrettsgrenHurtigløp på skøyter
VertsbyBeijing
Vertsland Kina
Arena(er)Beijing nasjonale skøyteoval
Dato5. februar 2022
Deltakernasjoner12 nasjoner[1]
Deltakere20 løpere og
6 reserver[1]
Øvelser3 000 meter kvinner
Medaljeoversikt
1 Irene Schouten (NED)
2 Francesca Lollobrigida (ITA)
3 Isabelle Weidemann (CAN)
Statistikk
Rekorder1 OL-rekord
Mesterskap
Forrige – neste
Pyeongchang 2018
Hurtigløp på skøyter under
Vinter-OL 2022
Hurtigløp på skøyter piktogram
De olympiske ringer
De olympiske ringer
500 m   menn   kvinner
1 000 m menn kvinner
1 500 m menn kvinner
3 000 m kvinner
5 000 m menn kvinner
10 000 m menn
Fellesstart menn kvinner
Lagtempo menn kvinner
<– 2018   2026 –>
Medaljevinnere
Irene Schouten Francesca Lollobrigida Isabelle Weidemann
 Nederland  Italia  Canada

Rekorder

rediger

Før konkurransen var gjeldende verdens-, olympisk og bane- rekorder som følger:[3][4][5]

Rekord Rekordholder Nasjonalitet Tid Sted Dato Stevne
Verdensrekord (VR) Martina Sáblíková   Tsjekkia 3.52,02(7)   Salt Lake City, USA 9. mars 2019 Verdenscupfinalen 2018/19
Olympisk rekord (OR) Claudia Pechstein   Tyskland 3.57,70   Salt Lake City, USA 10. februar 2002 OL 2002
Banerekord (BR) Merel Conjin[4]   Nederland 4.04,12   Beijing, Kina 2. februar 2022 Testløp
Han Mei[5]   Kina 4.16,87 7. april 2021 OL-test

Ny olympisk rekord ble satt i det tiende og siste paret av nederlandske favoritten Irene Schouten med 77 hundredeler, på 3.56,93.[6]

Resultater

rediger
 
Nederlandske Irene Schouten ble olympisk mester på ny olympisk rekord.

Konkurransen startet 5. februar 2022 kl. 1630 og avsluttet kl. 1750 samme dag, lokaltid som er i tidssonen for UTC+08.00. (China Standard Time – CST, oversatt til Kinesisk standardtid)

Det var ispreparering etter 5. par.

Plassering Par[3] Bane[3] Utøver Nasjonalitet Tid Tidsdifferanse Kommentarer
  10 y Irene Schouten   Nederland (NED) 3.56,93 OR, BR
  10 i Francesca Lollobrigida   Italia (ITA) 3.58,06 +1,13
  9 i Isabelle Weidemann   Canada (CAN) 3.58,64 +1,71
4. 8 i Martina Sáblíková   Tsjekkia (CZE) 4.00,34 +3,41
5. 9 y Ragne Wiklund   Norge (NOR) 4.01,44 +4,51
6. 3 i Miho Takagi   Japan (JPN) 4.01,77 +4,84
7. 3 y Carlijn Achtereekte   Nederland (NED) 4.02,21 +5,28
8. 6 y Antoinette de Jong   Nederland (NED) 4.02,37 +5,44
9. 6 i Ayano Sato   Japan (JPN) 4.03,40 +6,47
10. 4 y Jevgenija Lalenkova   Russiske utøvere (ROC) 4.03,42 +6,49
11. 5 y Natalja Voronina   Russiske utøvere (ROC) 4.03,84 +6,91
12. 5 i Valérie Maltais   Canada (CAN) 4.04,27 +7,34
13. 2 y Nadezjda Morozova   Kasakhstan (KAZ) 4.04,97 +8,04
14. 8 y Ivanie Blondin   Canada (CAN) 4.06,40 +9,47
15. 7 y Han Mei   Kina (CHN) 4.07,74 +10,81
16. 7 i Maryna Zujeva   Belarus (BLR) 4.08,70 +11,77
17. 1 i Ahenaer Adake   Kina (CHN) 4.12,28 +15,35
18. 4 i Nikola Zdráhalová   Tsjekkia (CZE) 4.13,13 +16,20
19. 2 i Mia Kilburg   USA (USA) 4.13,42 +16,49
20. 1 y Claudia Pechstein   Tyskland (GER) 4.17,16 +20,23

Dommere og starter

rediger

OL-historie 3000 meter

rediger

Nasjonen med flest seire på distansen er Nederland med seks (Ans Schut i 1968, Stien Baas-Kaiser i 1972, Yvonne van Gennip i 1988, Ireen Wüst i 2006 og 2014 samt den regjerende mesteren Carlijn Achtereekte i 2018). Wüst tok også en sølvmedalje i 2018 på distansen ved siden av sine to tidligere seire fra 2006 og 2014. Andre løpere med 2 seire på distansen er sovjetiske Lidija Skoblikova med sine seire fra 1960 og 1964 og tyske Gunda Niemann-Stirnemann med sine 2 seire fra 1992 og 1998. Baas-Kaiser har den største seiersmarginen på distansen i OL-sammenheng med 6,53 sekunder foran Dianne Holum (USA) fra sin seier i 1972. Den minste seiersmarginen og jevneste 3000 meter kom i 1976 i Innsbruck hvor de fem raskeste løperne var innenfor 48 hundredeler og differansen på gull til sovjetiske Tatjana Averina og sølv til Andrea Mitscherlich var på kun fire - 4 hundredeler og ytterligere ett - 1 hundredel ned til bronsemedaljen til norske Lisbeth Korsmo. Norge tok sitt eneste kvinnelige skøytegull på denne distansen i 1980 i Lake Placid, USA med Bjørg Eva Jensen.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «National Speed Skating Oval / Speed Skating – Women's 3000m : Entry List by Event» (.pdf). International Olympic Committee. 4. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  2. ^ Minji Seo (16. juni 2021). «Beijing 2022 Olympic Winter Games Competition Schedule Version 9» (PDF). Besøkt 24. desember 2021. 
  3. ^ a b c «National Speed Skating Oval / Speed Skating – Women's 3000m» (PDF). International Olympic Committee. 4. februar 2022. Arkivert fra originalen (.pdf) 4. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  4. ^ a b «Olympische Winterspelen 2022 : 1. Startlijst 3000m Dames» (.pdf). schaatsen.nl. 4. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  5. ^ a b c d «Olympic Winter Games 2022 – Start list 3000m Women». International Skating Union. Besøkt 5. februar 2022. 
  6. ^ Léon de Kort (5. februar 2022). «Resultaten uit verleden zijn garantie bij Irene Schouten» (nederlandsk). Schaatsen.nl. Besøkt 5. februar 2022. «Schouten finishte in 3.56,93, een nieuw olympisch record.» 
  7. ^ «National Speed Skating Oval / Speed Skating» (PDF). International Olympic Committee. Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata