Åpne hovedmenyen
Krigerstatue av vulkanstein som stammer fra huetarene i perioden 800–1500

Huetar var en viktig indiansk folkegruppe i Costa Rica som på midten av 1500-tallet holdt til i de sentrale delene av landet. De utgjorde den mektigste, mest folkerike og best organiserte nasjonen i Costa Rica da spanjolene ankom. På 1500-tallet besto området deres av en rekke cacique-dømmer som strakk seg fra stillehavskysten til den atlantiske delen av landet. De spanske krønikene forteller om et stort antall landsbyer og konger, deriblant Garabito, Pacaca og El Guarco. Kulturen deres var en del av det såkalte Mellomområdet, og karakteriseres hovedsakelig av steinartefakter, metater, skulpturer og seremonielle bord og altre.

Huetarenes språk, huetar, tilhørte den chibchanske språkfamilien og fungerte som lingua franca i området som i dag er Costa Rica. Språket døde ut på 1600-tallet etter kraftig undertrykkelse av spanjolene, men mange ord har overlevd i form av toponymer som Aserrí, Tucurrique, Curridabat, Turrialba og Barva.

Ei lita gruppe huetarer har overlevd fram til i dag. Denne består av om lag 1000 personer og holder hovedsakelig til i Quitirrisí indianerreservat, mellom kantonene Mora og Puriscal. Det er også et huetar-samfunn som holder til i Zapatón i Puriscal og enkelte spredte familier i fjella rundt Quepos. Selv om ingen av dagens huetarer snakker det opprinnelige språket, har de bevart mye av sin tradisjonelle tro, håndverk, matlagingskunst og medisiner.

LitteraturRediger

  • Quesada Pachecho, Miguel Ángel (1996). Los huetares: historia, lengua, etnografía y tradición oral. Cartago: Editorial Tecnológica. 
  • Quesada Pachecho, Miguel Ángel (1997). Avecedario ilustrado de la lengua huetar. Heredia: Editorial de la Universidad Nacional. 
  • Quesada Pachecho, Miguel Ángel (1998). Tradiciones huetares. San José: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Tenorio Alfaro, Luis A. (1988). Las comunidades indígenas de Costa Rica. San José: Comisión Nacional de Asuntos Indígenas.