Howell Dda

Howell Dda, eller Hywel Dda eller Howell den gode, (født 880, død 950) var opprinnelig konge av Deheubarth i det sørvestlige Wales, og senere hersker over det meste av landet.

Howell Dda
Laws of Hywel Dda (f.1.v) King Hywel cropped.jpg
Født880Rediger på Wikidata
Død950Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Elen ferch Llywarch[1]Rediger på Wikidata
Far Cadell ap RhodriRediger på Wikidata
Søsken Clydog ap CadellRediger på Wikidata
Barn Owain ap Hywel, Rhodri ap Hywel, Edwin ap Hywel, unknown (?), Angharad ferch HywelRediger på Wikidata
Nasjonalitet WalesRediger på Wikidata

Wales 900-950 (Hywel the Good).svg

Howell var på farssiden en etterkommer av Rhodri Mawr og dermed medlem av Dinefwr-grenen av det fra Powys stammende dynasti. Han regnes som den mest fremgangsrike av de walisiske herskere i perioden fortut for de normanniske erobringer. Hans navn knyttes til utviklingen av de walisiske lover, de som også kalles Laws of Hywel (Hywels lover). De er gjengitt og tradert i Llyfr Gwyn Hergest (Den hvite bok av Hergest).

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, hersker av DyfedRediger

Howell den gode ble født i 880 og var yngre sønn av Cadell ap Rhodri, som i sin tur var sønn av Rhodri Mawr. Etter at Cadell hadde erobret Dyfed, gav han det til sin sønn å regjere i sitt eget navn. Hywel kunne befeste sin herskermakt med ekteskapbånd med Elen, hvis far før sin død selv hadde vært hersker av Dyfed.

Konge av Deheubarth, og av det meste av WalesRediger

Etter at faren døde i 909, arvet Howell en del av Seisyllwg, og forente etter sin brors død i 920 Dyfed og Seisyllwg. Slik skapte han seg sitt eget kongerike, som ble kjent som Deheubarth. Etter sin fetter Idwal Foels død i 942 grep han også herskermakten Gwynedd og hersket dermed over mer enn tre fjerdedeler av det som i dag er Wales.

Hywels herskerstyre var ikke karakteristisk for hans samtid, for han førte knapt noen kriger og klarte å opprette vennskapelige fortbindelser med Æthelstan av England. Forbindelsene mellom de to land gjorde det mulig at Hywel, som den første og eneste hersker av Wales som noensinne hadde en egen myntenhet, kunne la sine egne mynter preges i den engelske Chester.

Hans studium av det engelske rettssystem, og en pilegrimsferd til Roma i 928 – da med muligheten til å møte en av de paver som da etter hverandre satt på pavetronen, Johannes X, Leo VI eller Stefan VII – gjorde ham i stand til å utvikle nye ideer om hvordan han kunne utarbeide sin regjeringskunst.

Den konferanse som fant sted i 945 i Whitland var en form for parlament, og her ble de walisiske lover utformet og nedskrevet.

Etter Hywel Ddas falt kongeriket raskt fra hverandre i tre riker. Gwynedd ble overtatt av Idwal Foels sønner, og Deheubarth ble delt mellom Hywels sønner. Hywels lovverk gjaldt fullt ut frem til frem til den engelske erobring av Wales og de ble ikke fullstendig avskaffet før på 1500-tallet, av det engelske parlament.

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p10258.htm#i102578, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • John Edward Lloyd: A history of Wales: from the earliest times to the Edwardian conquest. Longmans, Green & Co., 1911
  • David Peter Kirby: Hywel Dda: Anglophil?, Welsh Historical Review, 8 (1976–1977)