Hov kirke (Sunndal)

kirke på Sunndalsøra
(Omdirigert fra «Hov kirke (Sunndalsøra)»)

Hov kirke er en langkirke i nygotisk stil[1] fra 1887 i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Hov sogn, Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme.

Hov kirke (Sunndal)
OmrådeSunndal
PlasseringSunndalsøra
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1887
EndringerRestaurert i 1992
Arkitektur
Periodenygotikk
ArkitektJacob Wilhelm Nordan
ByggematerialeTre
Skiplangplan
Kirkerommet
DøpefontTre, 1938
AlterAugust Eiebakke (1889) i kopi etter Eilif Peterssens altertavle i Johannes kirke, Oslo
Plasser300
Beliggenhet
Kart
Hov kirke
62°40′22″N 8°34′15″Ø

Byggverket er i tre og har 300 plasser.[2]

Den forrige kirken på stedet blåste overende i 1885 av et kraftig vindkast, og den nye kirken fra 1887 ble bygget relativt lav og med lavt tårn av hensyn til de spesielle vindforholdene på Sunndalsøra.[1]

I 1685 ble Løken (Leikvin) kirke (den daværende hovedkirken i Sunndal) ødelagt av snøskred og ikke gjenreist. Hov ble deretter hovedkirke.[3] Kirkegården på Løken ble fremdeles brukt 200 år etter at kirkebygget ble ødelagt.[4]

Tidligere kirkebygg rediger

 
Den åttekantede kirken som sto fra 1864 til den ble totalt rasert av vind 22. februar 1885. Det lyse bygget foran er presteboligen.

Det er usikkert hvor mange kirkebygg det har vært på Hov i Sunndal. Hov er nevnt som eget sogn på 1300-tallet og hadde da trolig egen kirke. Det som trolig var en stavkirke fra middelalderen brant ned 6. mai 1647. Til erstatning for den nedbrente ble det reist en korskirke av tømmer og den sto klar i 1649 eller 1650. Allerede på begynnelsen av 1700-tallet var tømmerbygningen i dårlig forfatning («brøstfeldig» og råtten) og blåste ned i 1725. Ny korskirke av tømmer sto klar i 1726, denne bygningen ble svært skadet av snøras i mars 1727 og ny kirke ble reist i 1729 dels med gjenbruk av tømmeret. Bygget fra 1729 var en korskirke med tårn. Dette bygget ble skadet av lufttrykk fra snøras i 1820 og i 1849, og sognepresten bemerket at den gamle kirke «hælder nu til alle sider». Tross dårlig stand ble bygget stående. Tegninger til kirke utført av arkitekt Holtermann ble godkjent i 1859 og nytt bygg ble satt opp ved siden av det gamle og vigslet i mai 1864. Bygget fra 1864 var i tømmer og utformet som en avlang åttekant med firkantet tilbygg for sakristi og inngangsparti i henholdsvis øst og vest. Byggmester Ole P. Tøfte (eller Tofte) som tidligere hadde bygget tre åttekantkirker ble ikke betrodd dette oppdraget. Tøfte skal ha sagt at bygget ikke ville holde i 20 år. Søndag 20. januar 1884 ble gudstjenesten avbrutt på grunn av kraftig vind som gjorde stor skade på bygget. 22. februar 1885 ble bygget knust til pinneved av vind, kirkeklokkene og kalken var uskadd.[5] Da Knud Knudsen passerte stedet i 1863 noterte han at Hov kirke var en laftet kirke formet som en «avlang åttekant, like som den i Kleve utsokn til Bolsø». Kleive kirke var da nybygd og Knudsen hadde passert Kleive litt tidligere samme reise.[6]

Gerhard Schønings tegning fra august 1773 viser en kirke med korsform med takrytter over krysset, den hadde fire vinduer og inngang til koret fra øst, inngang i tverrarm fra sør og trolig også fra vest.[7][8]

I 1868 blåste også denne kirken ned, og det ble satt i gang kronerulling (hvor blant andre Barbara Arbuthnott bidro) for ny kirke. Den 85 år gamle byggmesteren Ole Tøfte (som bygget blant annet Romfo kirke) skal ifølge historien ha uttalt at kirken var for høy og smal, den kom ikke til å stå i 30 år.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b Kirkene i Sunndal Sunndal kommune, datert 23.1.2013, lest 3.11.2019.
  2. ^ Kirkesøk
  3. ^ Hov kirke 100 år : 1887-1987. Sunndalsøra: [Sunndal menighetsråd]. 1987. 
  4. ^ Hauge, Eiliv Odde (1913-1971) (1957). Lady Arbuthnott og hennes menn. Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ Hov kirke 100 år. 1887-1987. Utgitt av menighetsrådet. Sunndalsøra, 1987.
  6. ^ Romsdal sogelag, 2003, s.179
  7. ^ Schønings tegning av tidligere kirke, Digitalt museum.
  8. ^ Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Fortidsminneforeningen, Oslo, 1968.
  9. ^ Flatvadbygdas bygdeoriginaler Jarle Stavik, Nordmøre museum, publisert 8. april 2009, lest 23. mars 2014.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger