Horticultura

Horticultura er en norsk hagebruksbok av Christian Gartner (ca. 1642–1716). Boken ble trykt og utgitt i København i 1694.

Tittelsiden på 1694-utgaven av Horticultura

På den tiden bodde Gartner i Trondheim. Han flyttet dit i 1670 og bodde der til sin død. Boken er skrevet på dansk, skriftspråket i Danmark-Norge, men omtales som den første norske hagebruksbok, eller som den første bok om norsk hagebruk.

Bokens fulle tittel er Horticultura, Det er: en kort Underviisning og Anledning, hvorledes en liden Lyst- Urte- Frugt- eller Kiøkken-Have i disse nordiske Lande, særligen her Nordenfields, best kand funderes, anlegges, indhægnes, afdeeles, Jorden dyrkes, plantes, saaes, vandes, formeeres og bevares. Udi nogle faa Capitler afdeelet.

Boken er også det første litterære bidraget til norsk plantegeografi, og er karakterisert som et klassisk verk på sitt område.

Innhold

Horticultura er dedisert til Gartners velgjører og venn «Den Vel-Ædle og Velbaarne Peder Tønder Til Dønnes, Kongl. Majest. Høybetroede Amptmann ofver Norlandene/og Commissarius, Høygunstige Patron». Dedikasjonen står aller først i boken, etter biskopens anbefaling og Bartholins imprimatur, og er underskrevet 12. august 1692.

I Horticulturas «Fortale» gjør Gartner leseren oppmerksom på at han ikke skriver om andre planter enn dem som kan dyrkes i Norge. Det er listet opp mer enn 300 plantearter i boken. Det var mange hageinteresserte rikmenn i Trondheim, og stor interesse for medisinske urter, så alle disse artene kan ha vært dyrket i hager i Trondheim på slutten av 1600-tallet. Det er imidlertid mulig at Gartner har tatt med noen planteslag fra støttelitteraturenhan brukte, uten at de hadde vært prøvd som hageplanter i Trøndelag.

Boken er inndelt i 12 kapitler. Den inneholder ingen illustrasjoner. Alle kapitlene er rettet mot praktisk hagearbeid. Den første utgaven inneholder også flere æresdikt på rim tilegnet Christian Gartner, i anledning bokutgivelsen. Diktene er skrevet av fremtredende trondheimsmenn, som apoteker Arnold von Westen (1643–1698) og regimentskirurg Christian Frawen.

Plantelister og plantenavn

Eksempel fra plantelisten fra Horticultura, fra «Kirsebær» til «Øxel» (svensk asal)

I tillegg til dét tittelen lover av undervisning om hvordan man kan anlegge, dyrke og bevare en hage nordenfjelds, inneholder Horticultura lister over planter som egner seg, med både latinske og norske navn. Ville planter som med hell kunne plantes i en hage, er tatt med på lik linje med urter, frø, planter, busker og trær som måtte innføres.

På 1600-tallet fantes ikke noe fast system for latinske plantenavn. Navnene var i stor grad en kort beskrivelse av hvordan planten så ut. Dette førte til at ulike planteslag kunne få like eller lignende navn. Dette gjelder også plantelistene i Horticultura. men den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin (1560–1624) hadde utviklet et system for latinske plantenavn, som senere ble utviklet videre av Carl von Linné (1707–1778). Bauhins arbeid var kjent av Paulli og Jürgens, som skrev to av verkene Gartner brukte som støttelitteratur.

Gartners støttelitteratur

Christian Gartner skrev et originalt verk. Ingen deler av Horticultura var avskrift etter andre forfattere, men ved å sammenligne den med Horticultura Danica av Hans Rassmussen Block som utkom i 1647, er det tydelig at Gartner har brukt denne boken som mønster. Han omtaler også selv Blocks verk i Horticulturas fortale. Der nevnes også flere botaniske verk og kataloger, blant annet den første Flora Danica av Simon Paulli, utgitt i 1648.

Gartner nevner spesielt et verk av Trondheims stadsmedikus Joachim Jürgens (1611–1675), som arbeidet med en liste over ville og dyrkede planter i Trøndelag: Catalogo Plantarum Nidrosiensium. Han skriver at Jürgens i dette verket beskriver alle urter som vokser i Norge, spesielt i Trøndelag og Nordland. Det eneste eksemplaret som er kjent av Jürgens’ manuskript, finnes i Botanisk Haves bibliotek i København. Jürgens’ alfabetiske fortegnelsen over planter går ikke lenger enn til F, så det er antatt at manuskriptet bare er et fragment og at resten av det er tapt, eller at det aldri ble ferdigskrevet.

Utgaver av Horticultura

Biskop Krogs anbefaling og professor Bartholins imprimatur fra 1694. Krogs tekst lyder: «Autoris Fliid og Forfarenhed udi Have-Plantning, efter dette haarde Climatis Vanskelighed, kand ved denne liden Tractat befordre mangens Nytte og Lyst paa disse Stæder.»

I Danmark-Norge ble det innført forhåndssensur på bøker allerede fra begynnelsen av 1500-tallet. Alt som skulle trykkes, måtte først gjennomleses av professorene ved universitetet i København. For forfattere som bodde i Norge, måtte dessuten biskopen lese gjennom teksten før den ble sendt til København.

1694-utgaven

I den første utgaven av Horticultura fra 1694 står det at manuskriptet var ferdig skrevet i 1692. I januar 1694 ble manuskriptet gjennomlest og anbefalt av biskopen i Trondheim stift, dr.theol. Peder Krog, og deretter sendt til professor C. Bartholin ved Københavns Universitet. Han ga boken imprimatur, det vil si tillatelse til å trykke den, og senere i 1694 ble den trykt i København hos «Bockenhoffer, Kgl. Majest. og Universit. Bogtr.»

1694-utgaven ble fort utsolgt. Det finnes ikke lenger noe komplett eksemplar av den originale utgaven i Norge, men Landbruksforlaget har fått laget en mikrofilmutgave av det eksemplaret som finnes ved Det Kongelige Bibliotek i København.

Det norske hageselskap utga i 1898 en faksimileutgave av 1694-utgaven. Begrunnelsen for dette er beskrevet i 1899-utgaven av Norsk Havetidende: «I Spidsen for Banebryderne paa Havedyrkningens Omraade i vort Land staar en mand, som i Slutningen af det 17de og Begyndelsen af det 18de Aarhundrede levede i Trondhjem; hans navn er Christian Gartner. I 1694 udgav han en Havebog, der er et merkelig Arbeide, ikke minst fordi den viser, at man ved den Tid dyrkede en Mængde forskjellige Planter i Haverne i Trondhjem. Uagtet Bogen udkom i to Oplag, er den dog yderst sjelden; Universitets-Bibliotheket eier saaledes intet Expl. af den. Bestyrelsen fandt, at det maatte være en af Selskabets nationale Opgaver at bevare denne Mands Verk fra Forglemmelse ved at lade det trykke i et nyt Oplag, hvortil ved Overbibliothekar Drolsums velvillige Medvirkning, blev udlaant et Expl., som tilhører det store kongelige Bibliothek i Kjøbenhavn. Bogen blev saavidt mulig udstyret som Originaludgaven. Den er tilgjængelig i Boghandelen til en Pris af Kr. 2.50.»

1746-utgaven

Den danske boktrykkeren Jens Christensen Winding var 27. januar 1739 blitt tilstått kongelig privilegium alene som boktrykker i Trondheim. I 1746 utga han Horticultura, men uten førsteutgavens dedikasjon, fortale og æresdikt. På tittelsiden opplyses det at han utga boken «efter eendeel Liebhaberes Begiæring», uten at disse navngis.

I 1959 ble det trykt opp en faksimileutgave av 1746-utgaven ved NTHs bibliotek. Den ble trykt i 500 nummererte eksemplarer og ble i hovedsak brukt som gaver.

Et planlagt tillegg

I sitt manuskript fra 1692 skriver Gartner at dersom Horticultura blir godt mottatt, kan det hende at han senere vil utgi et tillegg, «en liden Anhang». Der vil han ta med navn på steder han har besøkt, og også omtale de fleste planter, «Rariteter», som vokste der. Manuskript til et slikt tillegg er ikke funnet.

I ettertid

I 1994, 300 år etter utgivelsen av Horticultura, åpnet NTNU Vitenskapsmuseets botaniske hage, Ringve, en renessansehage, anlagt med form og planter slik Gartner anbefalte det i Horticultura

Foto: Åge Hojem/NTNU

Horticultura var et standardverk for hagebruk gjennom hele 1700-tallet, og biskop Erik Pontoppidan omtaler boken i sitt verk fra 1752: Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie. Der skriver han blant annet om hvordan løk, hvitkål og «allehaande Rødder» tidligere måtte importeres fra Holland og England, men «i dette Seculo, særdeeles paa en snes Aars Tid, har man fundet sig mindre trængt hertil, siden Gartneriet er bleven bedre bekjent, maaske til dels i Anledning af en liden nyttig Tractat, kaldet den Norske Horticultura, udgiven af Christian Gartner i Trondhiem».

I faksimilutgaven fra 1898 hadde Nordal Wille, professor i botanikk ved Universitetet i Oslo, et etterord der han skrev at Gartner var en banebrytende mann innen hagebruk. Boken, som var utgitt 200 år tidligere, kunne fremdeles leses med stort utbytte, skrev Wille.

I tillegg til de ovenfor nevnte faksimileutgavene av 1694- og 1746-utgivelsene, finnes senere artikler som omhandler både Christian Gartner og Horticultura, og ved 300-årsjubileet for den første utgivelsen skrev Gudmund Balvoll og Gunnar Weisæth en bok om Horticultura, basert på mikrofilmutgaven ved Landbruksforlaget. De har gjennomgått den side for side, gjengitt sidene i originalstørrelse (perm=108 mm x 170 mm), transkribert frakturskriften til moderne tekst og lagt inn enkelte forklaringer, analysert teksten og satt forfatter og bok inn i en historisk kontekst.

Kilder

• Balvoll, Gudmund; Weisæth, Gunnar (1994). Horticultura : norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner. Landbruksforlaget. ISBN 8252916767. 
• Schmidt, Olaus (1960). «Horticultura og Christian Gartner : biografiske og bibliografiske opplysninger» (PDF). Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift (4): 129–140. 
• Weisæth, Gunnar (20. januar 1989). «Om Christian Gartner, død i Norge 1716 og hans hagebok Horticultura, trykt i 1694». Fra Kvangård til Humlekule. 19 (19): 7–15 – via Havehistorisk Selskab. 

Eksterne lenker

• Horticultura, Det er: en kort Underviisning og Anledning, hvorledes en liden Lyst- Urte- Frugt- eller Kiøkken-Have i disse nordiske Lande, særligen her Nordenfields, best kand funderes, anlegges, indhægnes, afdeeles, Jorden dyrkes, plantes, saaes, vandes, formeeres og bevares. Udi nogle faa Capitler afdeelet. Trykt igjen paa nye 1746, efter eendeel Liebhaberes Begiæring, af Jens Christ. Winding. 1746.  [e-bok på bokhylla.no]