Åpne hovedmenyen
Hoffselva
Hoffselva ved Engebrets vei.jpg
Like over Engebrets vei
LandNorge Norge
FylkeOslo
Lengde hovedløp9,7 km 
Nedbørfelt14,8 km² 
StartNedre Smestaddammen
  – Høyde40 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg59°55′56″N 10°40′47″Ø
Fjerneste kildeSkådalsmyr ved Store Tryvannet
  – Høyde405 moh.
  – Koord.   Steel pog.svg59°59′37″N 10°40′43″Ø
  – VannstrengSkådalsbekken - Holmenbekken - Holmendammen - Holmenbekken - Øvre- og Nedre Smestaddammen - Hoffselva - Hoffsdammen - Hoffselva
MunningBestumkilen i Oslofjorden
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg59°55′09″N 10°40′32″Ø
SideelverJegerbekken, Holmenbekken, Makrellbekken
Sør for Skøyen stasjon

Hoffselva er en elv som renner gjennom Hoff og Skøyen i Oslo og som munner ut i Bestumkilen ved Sjølyst. Elven har sine kilder i området rundt Holmenkollen, Voksenåsen og Vettakollen, og passerer gjennom Holmendammen, Smestaddammen og Hoffsdammen.

Hoffselva går gjennom kulverter under jernbanen på Skøyen og under E18 ved Sjølyst. Beregninger viser at kulverten under E18 har dykket innløp når vannføringen i elven er over 13 m³/s, noe som tilsvarer en flom med gjentaksintervall på 20 år. Hoffselva forårsaker jevning flomsituasjoner på Skøyen.[1]

Elva har bestand av sjøørret. Den 29. september 2009 ble det observert fiskedød i elva, og dette ble satt i sammenheng med et utslipp av fosforsyre gjennom en spillvannsledning. Kommunens vann- og avløpsetat (VAV) besørget undersøkelse og dokumentasjon av skaden. Det ble konkludert med en dødelighet på ca 50% for fisk, og at bunndyrfaunaen ble utryddet på strekningen ned til sjøen. Det ble likevel forventet at bunndyrfaunaen ville normaliseres i løpet av påfølgende vinter, og at fisk i fjorden ville sikre ny bestand.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Flomrisiko og konsekvensanalyse Pilotprosjekt E18 ved Hoffsbekken» (PDF). Statens vegvesen. desember 2011. Besøkt 20. mars 2015. 
  2. ^ Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand. Fiskedød i Hoffselva, Oslo kommune. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, rapport nr. 274 – 2009. Besøkt 4. april 2015

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger