Hjertesølje er en hjerteformet sølje. Små hjertesøljer kalles ofte hjertespretter. De fleste hjertesøljer er laget i sølv, men hjertesøljer har også vært laget i gull og i kobberlegeringer. De eldste hjertesøljene er støpt, men hjertesøljer kan også være skåret ut av plate eller laget i filigran. De har gjerne vedheng. Nyere hjertesøljer kan også være stanset ut av sølvblikk.

Hjertesøljer har ofte en krone og eller to motstående fugler på toppen. Både selve hjerteformen og de to fuglene kan ha vært kjærlighetssymboler, og hjertesøljer har nok ofte vært bruk som kjærlighetsgaver.[1]

Fra middelalderen er det kjent hjertesøljer i gull fra flere steder i Europa, og i Trondheim er det funnet en støpeform til hjertesølje i et brannlag som er datert mellom 1598 og 1681.[2] Hjertesøljer har vært brukt over hele landet. Det har vært store lokale variasjoner i form, og flere av de norske hjertesøljene har klare paralleller i hjertesøljer brukt i Sverige og i Nord-Tyskland.[3]. De færreste, eldre hjertesøljer er stemplet, og det kan tyde på at det har vært stor produksjon av slike søljer utover på bygdene.


Litteratur rediger

  • Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
  • Fossberg, Jorunn, (1971): Smykker: Middelalder. I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd 16, spalte 278-286. Oslo.
  • Noss, Aagot (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.
  • Noss, Aagot (1970): «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten.» I Norsk Folkemuseumsårbok, By og bygd nr 22, s.11-52, Oslo. (Også publisert som vedlegg i opptrykk av Rikard Berge: Norsk bondesylv, 1975.)

Referanser rediger

  1. ^ Fossberg (1991) s. 68.
  2. ^ Fossberg (1991) s. 68.
  3. ^ Berge (1925) spalte 403-404.

Eksterne lenker rediger