Hjelmsøya

øy i Måsøy kommune

Hjelmsøya (nordsamisk: Jealmmeseaddju, kvensk: Jälmesöja[1], arkaisk russisk: Jelmis[2]) er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Hjelmsøya ligger nord for Havøya og Havøysund.[3] Den har et areal på 38,31 km².[4]

Hjelmsøya
Fuglefjellet lengst nord på Hjelmsøya
Geografi
PlasseringVest-Finnmark
Areal 38,31 km²
Lengde 10 kilometer
Høyeste punktGeitingsryggen (374 moh)
FylkeFinnmark
Posisjon
Kart
Hjelmsøya
71°03′47″N 24°43′29″Ø

Hjelmsøya og fiskeværet Sandvikvær ble fraflyttet på slutten av 1960-tallet, og er i dag ubebodd. Det er ingen offentlig kommunikasjon til Hjelmsøya.

Lengst nord på Hjelmsøya ligger fuglefjellet Hjelmsøystauren, som er en av Norges viktigste hekkekolonier for lomvi. Hjelmsøystauren er ett av to områder på Hjelmsøya som er vernet som naturreservat. Det andre er Sandfjorden, litt lenger sør på øya.

I dag blir øya brukt mest til rekreasjon, eggsanking, jakt, fiske og bærplukking. Øya er mest brukt av hyttefolket som har hytter rundt på hele øya, mest hytter er det på østsiden av øya med Svartvik, Russesand og Kiholmen som har flest hytter.

Hjelmsøy har en egen velforening som er aktiv for å ta vare på øya, og legge til rette for bruk av øya. Hjelmsøya Velforening har flytebrygge i Svartvik, fortøyninger i Svartvik og på Kiholmen, Utedo, badstue og grillhus på Russesand ved Russesandvannet. Hytte ved Akkarfjordvannet midt på øya, foreningen har også satt opp turkasser rundt om på Hjelmsøy, de har merket og rensket mange turstier som har holdt på å gro igjen på øya.

Ønsker du og se mere bilder og finne mere informasjon som brukerene av øya legger ut og informerer om: https://www.facebook.com/groups/222594591129613/

Nord for Hjelmsøya ligger fiskebanken Hjelmsøyflaket.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Query in the KNAB database. Foreign names». www.eki.ee. Besøkt 5. september 2021. 
  2. ^ Olaf Broch (1939). «Russiske stedsnavn i Nord-Norge». Maal og Minne. 
  3. ^ Hjelmsøya på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  4. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Arkivert fra originalen 13. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 

Eksterne lenker rediger