Åpne hovedmenyen

Hjørdis Grøntoft Raknerud

norsk arkitekt
Hjørdis Grøntoft Raknerud
Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG
Født11. juli 1878
Christiania
Død13. oktober 1918 (40 år)
Drammen
Ektefelle Nils M. Raknerud
Utdannet ved Royal Academy (1898–)
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge

Sandsgården, Gjøvik. Plantegning signert arkitekt Hjørdis Grøntoft, mai 1898

Hjørdis Grøntoft Raknerud (født 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en norsk arkitekt. Hun var en av Norges første kvinnelige arkitekter.

Innhold

FamilieRediger

Hjørdis Grøntoft var datter av Doris Balchen[1] og Hagbarth August Grøntoft. Hennes far var kjøpmann i Kristiania, men døde da Hjørdis var seks år gammel. Datteren flyttet med sin mor Doris til Kongsvinger.[2]

I 1908 giftet hun seg med journalist, senere redaktør, Nils M. Raknerud (1881-1937).[3] Ekteparet bosatte seg i Drammen[4], der Hjørdis Grøntoft Raknerud fortsatte sin arkitektpraksis. I 1909 fikk de sønnen Lars Albert Raknerud.[5]

UtdannelseRediger

Hjørdis Grøntoft bestemte seg tidlig for å bli arkitekt. Hun startet utdannelsen ved Christiania Kunst- og Haandværksskole i årene 1895-1897. I 1897 søkte hun stipend for å videreutdanne seg i London. I stipendsøknaden skrev hun:

„Da det er min hensikt at søke at blive selvstendig arkitekt, og det er vanskelig at få den dertil nødvendige utdannelse her hjemme, tillater jeg meg at ansøke om et stipendium til opphold i utlandet, nærmest i London, hvor de kvindelige studerende har adgang til akademiene.“

Hun ble tatt opp som student ved Royal Academy of Arts i London, der hun ble historiens andre kvinnelige student.

I tillegg til stipendsøknader tok hun opp lån for å finansiere utdannelsen, ettersom familien hadde meget dårlig økonomi etter farens død.[6]

ArkitektkarriereRediger

Som ferdig utdannet arkitekt dro hun hjem til Norge, men siden det var nedgangstider og boligkrakk i Kristiania dro hun videre til Sverige. Hun arbeidet i tre år som førstearkitekt hos Stadsarkitekten i Malmø.[7]

I folketellingen for 1900 er hun oppført som arkitekt ansatt ved Nerdrums Opmaalingskontor i Kristiania.[8]

Senere samarbeidet hun med arkitektene Ove Ekman og Holger Sinding-Larsen.

I 1898 tegnet hun forretningsbygget Sandsgården i Gjøvik; da var hun bare 20 år gammel. Bygningen er en trebygning i jugendstil, og har i dag adressen Niels Ødegaards gate 1. Den ble tegnet på oppdrag av Alf Mjøen.[9][10]

I 1917 laget hun plantegninger til en ny bolig til sin egen familie. Hennes mann fikk en akvarell av huset i julegave det året. I 1918 ble Hjørdis Raknerud smittet av spanskesyken, og i oktober 1918 døde hun av en lungebetennelse. Den nye familieboligen ble derfor ikke realisert.[11]

Arbeider (utvalg)Rediger

Verk i Nasjonalmuseets arkitektursamlingRediger

I 2016 mottok Nasjonalmuseet flere av Grøntoft Rakneruds tegnignger i gave, og de fleste av disse er publiserte.[14]

  • Kirkene Sancta Eufemia, Pavia, datert 10. oktober 1898, og San Pietro in Cielo d'Oro, Pavia, datert 21. oktober 1898[15]
  • Detail of Doorway from Aal Church, Hallingdal, Norway, About 1200 A.D. After Plaster-Cast in South Kensington Museum, London, datert desember 1898[16]
  • Nordportalen på Iffley Church (kirken St. Mary the Virgin i Iffley), datert 31. mars 1899[17]
  • St. Peter's Church, Ealing, datert 5. september 1899[18]
  • Utkast til glassmaleri, med Grøntofts påskrift "Akershus" og dateringen 26-2-1902[19]
  • Utkast til glassmaleri, med Grøntofts påskrift "90 x 55" og dateringen 26-2-1902[20]
  • Musée de Cluny, Paris; datert 12. juni 1903[21]
  • Detalj av Fontaine des Innocentes, Paris; datert 20. juni 1903[22]
  • Musée de Cluny, Paris; datert 22. juni 1903[23]
  • Smijernsport, Musée de Galliéra (Palais Galliéra, nå Musée de la mode de la ville de Paris (Paris' motemuseum)), Paris; datert 9. juli 1903[24]
  • Syd-gavl, Notre Dame, Paris; datert 11. juli 1903[25]
  • Gotiske detaljer fra katedralen i Reims og katedralen i Amiens; datert 8. august 1903[26]
  • Interiørdetalj fra St. Malou kirke, Rouen; datert 20. august 1903[27]
  • Kirken Saint-Étienne-de-Mont, også benevnt Stefanokirken, Paris; Grøntoft har datert tegningen 24. august 1903.[28]
  • Tour Saint Jacques, i samlingen benevnt Jakobstårnet, Paris; datert 24. august 1903[29]
  • Rue des Archives, Paris; datert 27. august 1903[30]
  • Gotisk vindu, ikke stedfestet eller datert men i henhold til Nasjonalmuseet trolig tegnet i 1903[31]
  • 54, Rue Vieille du Temple, Paris; 1903[32]
  • Detalj av gotisk dørgesims, Musée de Cluny, Paris; datert 2. september 1903 og signert Hj. Grøntoft[33]
  • Hotel de Sens, Rue du Figuier, Paris; datert 3. september 1903 og signert Hjørdis Grøntoft[34]

BortgangRediger

Hun døde den 13. oktober 1918 av en lungebetennelse som var en ettersykdom etter spanskesyken.

ReferanserRediger

  1. ^ Dødsannonse - Hjørdis Raknerud f. Grøntoft. Oslo: Aftenposten. 15. oktober 1918. 
  2. ^ NRK (14. februar 2013). «Norges første kvinnelige arkitekt». NRK (norsk). Besøkt 16. februar 2017. «I 1898 tegnet hun Sandsgården i Gjøvik sentrum. Da var hun 20 år gammel. Hjørdis Grøntoft var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Hun studerte i London og Paris. Men hun kom aldri inn i historiebøkene. Den målbevisste damen med revoleren ble glemt. Til tross for at hun var en pioner, på flere måter. Nå har landskapsarkitekt Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet «gravd henne fram» igjen. I åtte år har hun forsket på en av Norges og Sveriges første kvinnelige arkitekter.» 
  3. ^ Barth, Bj. Keyser f. 1892 (1930). «N.M. Raknerud». Norges militære embedsmenn: 1929. Oslo: Hanche forlag. 
  4. ^ Digitalarkivet. «Hjørdis Grøntoft Raknerud - Folketelling 1910 for 0602 Drammen kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk nynorsk). Besøkt 18. februar 2017. 
  5. ^ Lid, Jon (1952). «RAKNERUD, Lars Albert». Studentene fra 1927: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1952. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1927. 
  6. ^ NRK (14. februar 2013). «Norges første kvinnelige arkitekt». NRK (norsk). Besøkt 16. februar 2017. 
  7. ^ NRK (14. februar 2013). «Norges første kvinnelige arkitekt». NRK (norsk). Besøkt 16. februar 2017. «I 1898 tegnet hun Sandsgården i Gjøvik sentrum. Da var hun 20 år gammel. Hjørdis Grøntoft var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Hun studerte i London og Paris. Men hun kom aldri inn i historiebøkene. Den målbevisste damen med revoleren ble glemt. Til tross for at hun var en pioner, på flere måter. Nå har landskapsarkitekt Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet «gravd henne fram» igjen. I åtte år har hun forsket på en av Norges og Sveriges første kvinnelige arkitekter.» 
  8. ^ «Registreringssentral for historiske data - Søking i folketellingene for årene 1865, 1875, 1900 og 1910». Besøkt 18. februar 2017. «Hjørdis Grøntoft / fl / ug / Arkitekt. Ved Nerdrums Opmaalingskontor / 1878 / Kristiania» 
  9. ^ «Brann startet på komfyr». Gjøviks Blad. 4. desember 2015. Besøkt 18. februar 2017. «Sandsgården er av Gjøviks verneverdige bygninger, opprinnelig bygget rundt 1900.Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, ifølge lokalhistoriewiki.no. Gården ble tegnet i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Mjøsmuseet opplyser til Gjøviks Blad at Sandsgården står på høyeste nivå på Gjøvik kommunes verneplan.» 
  10. ^ «Sandsgården har vært i familiens eie siden 1936. Nå vil brødrene selge». Opplands Avis - www.oa.no (norsk). 30. august 2013. Besøkt 18. februar 2017. 
  11. ^ «Rundt om Drammen  |  Nr. 4 - 2014». www.rundtomdrammen.no. Drammen Historielag. 2014. Arkivert fra originalen 19. februar 2017. Besøkt 18. februar 2017. «Forsiden: Akvarell av det huset Hjørdis Raknerud tegnet til sin egen familie i 1917. Akvarellen var julegave til mannen Nils. Huset ble ikke bygd, siden Hjørdis døde høsten etter. Foto Heidi Froknestad.» 
  12. ^ Kristensen, Fred. (1951). Harald Lyche & Co: 10. november 1851-1951. Drammen: Harald Lyche & Co. s. 56–58. «I 1913 fortsatte utvidelsene med et tre-etasjers bygg på den siste del av tomten mot Nedre Strandgate etter tegning av arkitekt fru Hjørdis Raknerud. Grunnflaten på dette bygg var 200 kvadratmeter.» 
  13. ^ Jo Sellæg, rådgiver i bygningsvern. «DRAMMEN KOMMUNE Kulturminnevurdering for område: Brakerøya - Toppenhaug - Strøtvet» (PDF). Besøkt 18. februar 2017. «Adresse: De eldres vei 6 / Gnr.: 114 Bnr.: 246 / Betegnelse: Villa Wulfsberg / Bygningsnr.: 158509806 / Funksjon opprinnelig: bolig / Stil: N (romantisk/barokk/klassisk) / Byggeår: 1917 / Arkitekt: Hjørdis Raknerud / Byggherre: Jac Wulfsberg /Tilleggsopplysninger og kommentarer: Tegnet av trolig Norges første kvinnelige arkitekt (Død av Spanskesyke 1918). Upusset = viktig for husets uttrykk.» 
  14. ^ «Kunstner/produsent: Hjørdis Grøntoft Raknerud | Samlingen | Nasjonalmuseet». Nasjonalmuseet (norsk). Besøkt 17. februar 2017. 
  15. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, To kirker i Padova». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  16. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Detalj av portal på Ål kirke i Hallingdal etter gipsavstøpning i South Kensington-museet». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  17. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Nordportalen på Iffley kirke ved Oxford». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  18. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, St. Peters kirke i Ealing». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  19. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Utkast til glassmaleri». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  20. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Utkast til glassmaleri». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  21. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Musée de Cluny i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  22. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Fra Fontaine des Innocentes i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  23. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Fra Musée de Cluny i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  24. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Smijernsport til Musée de Galliéra». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  25. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Fra Notre-Dame i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  26. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Gotiske detaljer fra det 13. århundre». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  27. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Malokirken i Rouen». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  28. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Stefanokirken i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  29. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Jakobstårnet i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  30. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Fra Rue des Archives i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  31. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Gotisk vindu». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  32. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Fra Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Besøkt 17. februar 2017. 
  33. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Fra Musée de Cluny i Paris». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  34. ^ «Hjørdis Grøntoft Raknerud, Hotel de Sens». Nasjonalmuseet (norsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
 Denne arkitekturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.