Åpne hovedmenyen
Hirsch Komissar
Hirsch Komissar (1887 - 1942) (7754729232) (cropped).jpg
Født9. juni 1887[1][2]
Parytjy[3]
Død7. oktober 1942 (55 år)
Barn Gerson Komissar
Beskjeftigelse Forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge

Hirsch Zvi Komissar, også skrevet Kommissar (født 9. juni 1887 i Parytjy i Hviterussland i daværende Russland, død 7. oktober 1942 i Falstadskogen), var en russiskfødt norsk forretningsmann.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han ble født inn i en russisk-jødisk familie i en shtetl i dagens Hviterussland, den gangen en del av Russland, som sønn av tømmerhandler Israel Komissar og Ressela Komissar. Etter handelsgymnas i Vilna utdannet han seg til maskiningeniør ved den tekniske skolen (Technicum Mittweida) i Mittweida i Sachsen.

ForretningsmannRediger

I 1915 bosatte han seg i Trondhjem som forretningsagent for et fransk spedisjonsfirma. Senere startet han egen forretningsdrift i kolonialbransjen, før han gikk over til klesbransjen. Han giftet seg i 1916 med Marie Wolfsohn (født 1893) fra Trondhjem, som han fikk tre barn med, deriblant Gerson Komissar (født 1920). En annen sønn var gift med Vera Komissar. Familien var bosatt i Klostergaten 35 og drev moteforretningen Paris-Wien i Nordre gate.

Han behersket flere språk og engasjerte seg i det offentlige liv. Som tilhenger av ideen om et jødisk hjemland stiftet han en sionistisk gruppe, som han også representerte ved internasjonale kongresser i mellomkrigstiden. Sammen med ektefellen skrev han innlegg om religion og politikk i dagspressen og debatterte i Studentersamfundet i Trondhjem.

Andre verdenskrigRediger

Under den andre verdenskrig oppholdt han seg først i Sverige frem til sommeren 1940, da han vendte tilbake til Trondhjem.

Den 12. januar 1942 fikk han ordre fra Gestapo om å melde seg på Misjonshotellet i byen. Ektefellen var innlagt på sykehus, og Komissar møtte derfor opp istedenfor å flykte. Bakgrunnen for arrestasjonen var trolig en mistanke om at han hadde spredd nyheter fra de norske sendingene på BBC. Fangene ble overført fra Vollan til Falstad den 21. januar. I august ble han sendt til arbeidsleire i Kvænangen og Øksfjord. Omkring 400 fanger fra Grini ble sendt nordover samtidig, blant dem var Odd Nansen som beretter om opplevelsene. Komissar var først i Badderen-leiren og ble deretter overført til Veidal (der det i hovedsak var vanlige kriminelle og ikke politiske fanger), før han av ukjent grunn ble sendt med første transport sørover igjen.[4]

Komissar ble ett av de ti sonofrene i Trøndelag i oktober samme år. Bakgrunnen for dette er ukjent, da han han ikke stod på Nasjonal Samlings opprinnelige liste, men ble oppført den 6. oktober. Det kan ha hatt sammenheng med hans offentlige profilering i Trondhjem i 1930-årene. Den 7. oktober ble sonofrene skutt i Falstadskogen, og likene ble trolig senket i fjorden.[5] Med hjelp fra Hjemmefronten klarte Komissars familie å flykte til Sverige.

David Wolfsohn, hans svoger,[6] ble henrettet i Trondheim i mars 1942.

I 2012 ble det nedsatt en såkalt snublestein til minne om Hirsch Komissar ved Klostergaten 35.[7]

LitteraturRediger

  • Lykke, Erik (1995). 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Trondheim: Bruns Forlag. s. 18–19. 

ReferanserRediger

  1. ^ 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen, 18
  2. ^ Våre falne, 729, 2
  3. ^ Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012755
  4. ^ Borøchstein, Ove (1949-2013) (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404. 
  5. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987.
  6. ^ Mendelsohn, Oskar (1969). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 1). Oslo: Universitetsforlaget. s. 375. 
  7. ^ NRK (04.09.2012). «Får eget minnesmerke i Trondheim». Besøkt 3. oktober 2016. 

Eksterne lenkerRediger