Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr.,[1][2] hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..

Hippias
Født6. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Athen, Antikkens Athen
Død490 f.Kr.Rediger på Wikidata
Marathon, Hellas
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Eponymous archon (525 f.Kr.524 f.Kr.)Rediger på Wikidata
Far PeisistratosRediger på Wikidata
Mor Hippias' and Hipparchus' motherRediger på Wikidata
Søsken Hipparkhos av Athen, Hegesistratus of SigeumRediger på Wikidata
Barn ArchediceRediger på Wikidata
Nasjonalitet Antikkens AthenRediger på Wikidata

Han etterfulgte sin far, tyrannen Peisistratos i 527 og introduserte i 525 en ny myntenhet i Athen. Hans bror Hipparkhos som kan ha hersket sammen med ham, ble myrdet av Harmodios og Aristogeiton i 514 f.Kr. Førstenevnte ble drept, og den sistnevnte ble henrettet av Hippias. Etter dette ble Hippias en bitter og nådeløs hersker, og i 508 bestemte athenerne seg for å kalle familien alkmaionidene tilbake som hadde blitt sendt i eksil av Peisistratos. Alkmaeonidaene satte i gang byggingen av et nytt tempel ved Delfi og bestakk så orakelet til å beordre spartanerne til å hjelpe dem med å fjerne Hippias. En spartansk styrke under Ankimolios ble sendt for å hjelpe, men Hippias og hans familie, peisistratidene, allierte seg med Kineas fra Thessalia og spartanerne og alkmaeonidaene ble først beseiret. Et nytt forsøk, ledet av Kleomenes I av Sparta, lyktes i å gå inn i Athen og fanget Hippias i en felle på Akropolis. De tok også barna hans som gisler, og Hippias ble tvunget til å forlate Athen for å få dem trygt tilbake.

Spartanerne tenkte senere at et fritt, demokratisk Athen ville bli farlig for spartansk makt og forsøkte å gjeninnsette tyrannen. Hippias hadde flyktet til Persia, og perserne truet med å angripe Athen dersom de ikke aksepterte Hippias. Men athenerne foretrakk å forbli demokratisk til tross for trusselen fra Persia. Kort tid etter dette, begynte det joniske opprøret. Det ble slått ned i 494 f.Kr., men Dareios I av Persia var bestemt på å straffe Athen for deres rolle i opprøret. I 490 f.Kr. ledet Hippias som fremdeles var i persernes tjeneste, Dareios til Marathon. Ifølge Herodot, hadde Hippias en drøm om at perserne ville bli beseiret, og de ble beseiret i slaget ved Maraton selv om mange historiske tekster hevder at Hippias så jærtegn for seier for begge sider.

ReferanserRediger

  1. ^ Fuchs, J.W. (1999). Antikkleksikonet. Oslo: Aschehoug. s. 109. ISBN 8203178405. 
  2. ^ Grimberg, Carl (1973). Menneskenes liv og historie. Bind 3: Hellas. Oslo: Cappelen. s. 82-85. ISBN 8202027950.