Hingst

En hingst er en hannhest som ikke har blitt kastrert. De har en mer muskuløs fysikk og er mer temperamentsfulle enn hopper og vallaker.

En hingst av rasen engelsk fullblods.

Kroppsbygningen og utseendet til en hingst skal være innenfor rasestandarden. Hormoner, som testosteron, kan gi hingsten en tykkere nakke, samt en noe mer muskuløs fysikk enn det som er vanlig for hopper og vallaker.

Ville hingster

Temperamentet varierer basert på gener og trening, men på grunn av deres flokkinstinkter kan de ofte vise en aggressiv adferd, særlig overfor andre hingster, og dermed kreve veloverveid håndtering fra erfarne trenere. Med riktig trening og ledelse er hingster likevel effektive idrettsutøvere på det høyeste nivået i mange disipliner, inkludert hesteveddeløp, oppvisninger og konkurranser på internasjonalt nivå.

Flokkadferd

Mustanghingst (høyre) med deler av flokken sin

I motsetning til hva populære myter tilsier er ikke hingsten flokkens leder, men forsvarer og beskytter flokken fra rovdyr og andre hingster. Lederrollen tilfaller en hoppe, kjent som lederhoppe. Denne hoppen bestemmer flokkens vandring på jakt etter mat, vann og husly. Hun bestemmer også ruten flokken tar når de flykter fra fare.

Når flokken er i bevegelse, jager den dominerende hingst etternølerne nærmere flokken, og fungerer som en "vakt" mellom flokken og en potensiell fare. Når flokken er i ro, deler flokkmedlemmene ansvaret for å holde vakt mot fare. Hingsten er vanligvis i utkanten av flokken, slik at han kan forsvare flokken om nødvendig.

Vill hingst med flokken sin, Desatoya, Nevada

I en flokk eller en gruppe av hester, er det vanligvis én moden hingst. Den dominerende hingsten i flokken vil vanligvis tolerere unghester av begge kjønn, men når de blir seksuelt modne, vil hingsten jage både unghingster og unghopper fra flokken. Unghingster kan være en konkurrent for den dominerende hingsten, men studier tyder på at det også kan være en instinktiv adferd som reduserer faren for innavl innenfor flokken. I enkelte tilfeller kan en ung hingst tolereres i utkanten av flokken. En teori er at denne hingsten er ansett som en potensiell etterfølger, siden den yngre hingsten senere vil utfordre og jage vekk den eldre hingsten.

Fjordhest hingst

Unghopper blir vanligvis raskt med i en annen flokk der de ikke er i slekt med hingsten. Unghingster uten egne hopper danner vanligvis små, "ungkars"flokker i naturen. Å leve i en slik gruppe gir disse hingstene de samme sosiale og beskyttende fordelene av å leve i en flokk. En hingsteflokk kan også inneholde voksne hingster som har mistet sin flokk i en utfordring.

Noen hingster vil utfordre en lederhingst med en gang, eller kanskje den bare prøver å "stjele" hopper og danne en ny flokk. Uansett, hvis to hingster møtes blir det sjelden en kamp på liv og død; ofte er det utfall og bløffangrep der den svakeste parten trekker seg. Selv om det utvikler seg til en reell kamp om flokken vil de sjelden skade hverandre i naturen ettersom den svakeste parten har en mulighet til å flykte. Kamper mellom hingster i fangenskap kan resultere i alvorlige skader, ettersom gjerder og andre former for stengsler gjør det vanskeligere å rømme. I naturen, har villhingster vært kjent for å stjele eller parre seg med tamhopper.