Hildegard av Vinzgouw

Frankisk dronning

Hildegard (*ca. 758[16]; † 30. april 783 i Thionville[17] ved elven Mosel, i Lorraine-Pfalz) var Karl den stores andre kone og mor til Ludvig den fromme. Det finnes ikke mye informasjon om Hildegards liv, da alle Karl den stores hustruer havnet i den politiske bakgrunnen, og hun er derfor kun nevnt i forbindelse med bryllupet, sin død og som mor.[18]

Hildegard av Vinzgouw
Født758[1]Rediger på Wikidata
Schwaben
Død30. apr. 783[1]Rediger på Wikidata
Thionville[2][3][1]
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
EktefelleKarl den store (771783)[4][5][1][6]
FarGerold of Vinzgau[1]
MorEmma of Alamannia[1]
SøskenGerold, Prefect of Bavaria[7]
Erbio[7]
Adrian, Count of Orléans[7]
Eric of Friuli[7]
Udalrich I[7]
Barn
9 oppføringer
Karl den yngre[8]
Pipin av Italia[9]
Rotrude[10]
Ludvig den fromme[4][11]
Gisela[12]
Bertha[13]
Adelaide[8]
Lothair[14]
Hildegard[15]
GravlagtAbbey of Saint-Arnould

Herkomst rediger

Hun var datter av den svabiske grev Gerold av ætten Geroldonen og hans kone Emma, datter av den alemanniske greven Hnabi og Hereswintha fra Bodensjøen.[17] Hennes far eide omfattende eiendommer i territoriet til Karl den stores yngre bror, Karloman. Dette gjorde ekteskapet svært viktig for Karl den stores makt på lang sikt, ettersom han kunne styrke sin posisjon øst for Rhinen og knytte til seg den alemanniske adelen.[19]

Liv rediger

Det er ikke kjent om dette ekteskapet var planlagt av Karl den store allerede før Karlomanns plutselige død, eller om det bare var en del av målrettet plan om å innlemme sin yngre brors rike ved å forhindre eventuelle krav fra nevøene sine.[20] Uansett giftet Karl og Hildegard seg sent 770 / tidlig 771. Før dette hadde Karl forlatt sin tidligere kone Desiderata.

Siden vi ikke har en eksakt dato for når Hildegard ble født, antar man at hun på dette tidspunktet var mellom 12 og 14 år. På denne tiden var det ikke uvanlig å gifte seg i den alderen, siden man ble ansett som gifteklar så snart man ble kjønnsmoden. I romerretten, som ble fulgt av kirken, var minstealder for ekteskap for jenter 12 år.[21]

De tolv etterfølgende årene fødte Hildegard åtte barn, inkludert et tvillingpar. Hun ledsaget Karl på mange felttog. Hun ble første gang gravid i 773/774 under en beleiring av hovedstaden Pavia i Langobarderriket. Der ble hans første datter Adelhaid født, men hun døde allerede på vei tilbake over Alpene. I 778 ledsaget Hildegard kongen til Aquitaine, hvor hun fødte tvillingene Lothar og Ludvig.[20] I 780/781 reiste hun sammen med Karl og fire av barna deres til Roma. Der ble sønnene Ludvig og Karlomann kronet til konger over sine egne områder. Ludvig fikk Aquitaine, og Karlomann tok navnet Pippin og ble konge over Italia. Dette bidro til å styrke alliansen mellom karolingerne og paven.[22] Med tanke på de hyppige svangerskapene, kan man anta at hun ledsaget Karl på flere felttog.

Hildegard døde den 30. april 783 kort tid etter å ha født sin siste datter, og ble bisatt den 1. mai i Klosteret St. Arnulf i Metz. Det var Karls ønske at det alltid skulle brenne et lys på graven hennes og at det skulle bes for henne daglig.[23]

 
Utsnitt fra Kempten klosterkrønike fra 1499: Hildegard er avbildet sammen med Karl den store, helt til høyre.
 
Hildegard-fontenen ved Lindauergaten i Kempten
 
Veggmaleri av Franz Weiß med Hildegard, klosterets grunnlegger, som motiv på landhuset ved Hildegardplatz i Kempten

Hildegard gav flere donasjoner til klostrene av St. Denis og St. Martin i Tours.[23] Hun ble venn med den Den hellige Lioba av Bischofsheim, som i en tid skal ha bodd sammen med henne ved hoffet. Hun gav Hildegard en religiøs utdannelse og bistod med åndelig råd.[24] Sammen med sin mann bestilte Hildegard Godescalc-evangelieboken[23], og ble da for første gang nevnt eksplisitt som en dronning av langobardene i en felles undertegning av dokumentene med sin mann.[25]

Hildegard utnyttet sin kongelige tittel og mulighetene den gav til å gagne sin bror Tassilo III. fra Bayern. Så langt man vet var hun den eneste av Karl den stores hustruer som klarte å skaffe et embete til et familiemedlem.[24]

Barn rediger

Selv om Karl allerede hadde en sønn fra sin første kone, ble riket delt mellom de tre sønnene han fikk med Hildegard i testamentet fra 806 (Divisio Regnorum) da de ble voksne .[26] Da hennes sønn Ludvig den Fromme etterfulgte Karl som keiser, ble Hildegard betegnet som «mor til konger og keisere».

  • Karl den yngre (født 772/773, død 4. desember 812) arvet kjerneområdet Neustria og var lenge, sammen med Pipin den pukkelryggete (før hans opprør og utvisning til et kloster), først i arverekken, men døde før sin far.[25]
  • Adelhaid (født 773/774, død juli/august 774) ble oppkalt etter en tidligere avdød søster av Karl den store.[22]
  • Rotrud (født 775, død 6. juni 810), oppkalt etter bestemoren til Karl den store, ble forlovet i Roma i en alder av 6 år med den da 10 år gamle keiser Konstantin VI av Bysants. Ekteskapet ble ikke gjennomført på grunn av den økte avstanden mellom de to rikene.[24]
  • Karlomann (født 777, død 8. juli 810) Fikk navnet Pippin og ble kronet til konge av Italia av Pave Hadrian I. i Roma den 15. mai. april 781.
  • Lothar (født 16. april 778, d. 779/780)
  • Ludvig (født 778, død 20. juni 840) ble utnevnt til konge av Aquitaine i Roma og ble senere kjent som keiser Ludvig den fromme.
  • Bertha (født 779/780, død 14. januar 823) ble oppkalt etter Karl den stores dalevende mor.
  • Gisela (født før mai 781, død etter 800) ble oppkalt etter Karl den stores dalevende søster, og ble døpt i Roma med erkebiskopen av Milano som fadder.
  • Hildegard (født 782, død 8. juni 783) ble oppkalt etter sin dalevende mor, som var uvanlig på denne tiden. Fulgte raskt sin mor i graven og ble bisatt sammen med henne i St. Arnulf i Metz.

Kilder rediger

  • Einhard: Vita Karoli Magni (Kapittel 18)
  • Notker: Gesta Karoli Magni (Bok I, Kapittel 4)
  • Paulus Diaconus: Epitaphium Hildegardis reginae
  • Annales regni Francorum (780, 781 og 783)
  • Thegan: Vita Hludowici (Kapittel 2)
  • Annales Mettenses priores (år 780 og 783)
  • Annales mosellani

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f La Préhistoire des Capétiens, side(r) 199[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.lawrencefamhis.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ wc.rootsweb.ancestry.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ESBE / Karl Velikij, «К. был женат на его [Дезидерия] дочери, но в 771 г. отослал ее к отцу и женился на Гильдегарде, из знатного швабского рода.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p10319.htm#i103189, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e La Préhistoire des Capétiens[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 203[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 211[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 204[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 249-254[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 206[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 205-6[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 204-5[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 206-7[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Det er ingen eksakt fødselsdato er registrert.
  17. ^ a b Reinhard Barth: Karl den Store.
  18. ^ Ingrid Heidrich: Av Plectrud til Hildegard.
  19. ^ Matthias Becher, Karl Den Store.
  20. ^ a b Martina Hartmann: Dronningen i tidlig middelalder.
  21. ^ Achim Thomas Hack: alderdom, sykdom, død og dominans i tidlig middelalder.
  22. ^ a b Wilfried Hartmann: Karl den Store.
  23. ^ a b c Klaus Schreiner: "Hildegardis regina".
  24. ^ a b c Rosamond McKitterick: Charlemagne.
  25. ^ a b Silvia Konecny: kvinner av den Karolingiske Royal house.
  26. ^ Fødselen ble dataene fra Rosamond McKitterick: Charlemagne.