Høy bildefrekvens
Høy bildefrekvens (engelsk: high frame rate, forkortet HFR) kan vise til filmformater hvor bildefrekvensen er raskere enn det som er industristandard for det gitte bruksområdet. Et vanlig eksempel er 48fps for digital film som innebærer at det vises 48 stillbilder per sekund istedenfor industristandarden 24. Når enkelbildene i en film blir avspilt i rask rekkefølge, vil de gi publikum en illusjon av sammenhengende bevegelser og «levende bilder».
Høy bildefrekvens i 3D rediger
Høy bildefrekvens i 3D (HFR 3D) er 3D-film med høy bildefrekvens (48 bilder per sekund). Den doblede bildefrekvens skal forbedre opplevelsen og kvaliteten av 3D-opptak ved at bildene blir klarere og tydeligere, og raske bevegelser og panorering blir mindre hakkete og slørete og dermed mer virkelighetstro.[1] Kritikere har på den annen side hevdet at raskere filmfrekvens fører til så avslørende skarpe og lyse bilder at «kinofilmuttrykket» går tapt, det vil si at opptakene mer ser ut som skuespillere og kunstige rekvisitter i et filmstudio eller en TV-produksjon enn scener fra en kinofilm med mettede farger og rikere lyssetting. En bildefrekvens på 48 bilder per sekund kan også føre til at filmbevegelsene til å begynne oppleves som «fort film». Tilhengere av teknikken har da forsvart den med at filmfrekvensen krever tilvenning hos publikum.
Formatet ble tatt i bruk første gang i Peter Jacksons spillefilmtrilogi om Hobbiten i 2012.[1] Andre filmskapere som har sagt de vil bruke høy bildefrekvens for opptak til 3D-filmene sine, er James Cameron for planlagte oppfølgere til kinosuksessen Avatar og Andy Serkis for filmatiseringa av George Orwells Animal Farm.