Hierapolis
Hierapolis (gresk: Ἱεράπολις, bokstavelig «Hellig by») var en gresk by i antikken som var lokalisert ved varme kilder i Frygia i sørvestlige Anatolia. Ruinene av den ligger ved siden av dagens by Pamukkale i Tyrkia og består i dag av et arkeologisk museum som UNESCO har utnevnt til sted innenfor verdensarven. De varme kildene har vært benyttet som spa siden 100-tallet f.Kr. hvor mange rike beskyttere har pensjonert seg og død her. Det er en stor nekropolis som er fylt opp med sarkofager. Den meste kjente er den til Marcus Aurelius Ammianos ved at den har en avbildning av vannmølle som er det første kjente eksempelet på en mekanisk dreievev med en råde (engelsk: «crank & rod»).[1]
| Hierapolis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Oppkalt etter | Hiera | ||
| Nettside | www | ||
 Hierapolis 37°55′30″N 29°07′33″Ø | |||
De store badene ble konstruert av store steinblokker uten bruk av sement og besto av ulike åpne og avstengte seksjoner som var knyttet sammen. Anlegget hadde også bad, bibliotek og gymnasion.
Geografi rediger
Hierapolis er lokalisert i Büyük Menderes (i antikken Maíandros) og i dalen som lå tilstøtende til de moderne tyrkiske byene Pamukkale og Denizli. Det er lokalisert i Tyrkias indre egeiske region som har et temperert klima det meste av året.
Hieropolis i den greske antikken rediger
Det er kun noe få historiske fakta som er kjent om byens opprinnelse. Det er ikke funnet levninger etter verken hettittisk eller persisk bosetning. Frygerne bygde et tempel, antagelig i løpet av den første halvdelen av 200-tallet f.Kr. Dette tempelet, opprinnelig benyttet av borgerne i den nærliggende byen Laodikeia, ble sentrum for den senere byen Hierapolis.
Hierapolis ble grunnlagt som et spa med varme kilder tidlig på 100-tallet f.Kr. innenfor sfæren av det greskspråklige Selevkideriket. Antiokos III den store sendte rundt 2000 jødiske familier til Lydia og Frygia fra Babylon og Mesopotamia, senere ytterligere fra Judea. Den jødiske forsamlingen vokste i Hierapolis og har blitt beregnet til opp til 50 000 innbyggere i 62 f.Kr.[2]
Byen ble ekspandert med krigsbytte fra slaget ved Magnesia i 190 f.Kr. hvor Antiokos III ble beseiret av den romerske allierte Eumenes II av Pergamon. Som følge av fredsavtalen i Apamea som avsluttet krigen, annekterte Eumenes II store deler av Anatolia, inkludert Hierapolis.
Hierapolis ble et medisinsk kursted hvor leger benyttet de varme kildene som behandling for sine pasienter. Byen begynte å prege bronsemynter på 100-tallet f.Kr. Disse myntene hadde navnet «Hieropolis», men det er uklart om dette navnet refererte til det før nevnte tempelet (ἱερόν, hieron) eller æret Hiera, hustru av Telefos som i henhold til gresk mytologi var sønn av helten Herakles og prinsess Auge fra Mysia, den antatte legendariske grunnleggeren av Pergamons attaliddynasti. Navnet ble uansett endret til Hierapolis («Hellig by»),[3] i henhold til den bysantinske geografen Stefan fra Bysants grunnet de mange templer i byen.
Referanser rediger
- ^ Grewe, Klaus (2009): «Die Reliefdarstellung einer antiken Steinsägemaschine aus Hierapolis in Phrygien und ihre Bedeutung für die Technikgeschichte. Internationale Konferenz 13.−16. Juni 2007 in Istanbul» i: Bachmann, Martin: Bautechnik im antiken und vorantiken Kleinasien Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine. (PDF), Byzas 9, Istanbul: Ege Yayınları/Zero Prod. Ltd., ISBN 978-975-8072-23-1, s. 429
- ^ Padfield, David: Colosse, Hierapolis and Laodicea (PDF)
- ^ Miller, Kevin M. (juli 1985): «Apollo Lairbenos» i: Numen 32 (1), s. 46–70. doi:10.1163/156852785X00157. JSTOR 3269962.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Hierapolis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hierapolis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- 230 bilder av den antikke byen, og 80 fra museet
- Lycos Valley (Colossae, Laodicea, and Hierapolis)
- The Theatre at Hierapolis
- Hierapolis Italian Archaeologial Research Arkivert 12. februar 2019 hos Wayback Machine.
- Hierapolis, turistinformasjon
