Åpne hovedmenyen
Oppslag om skjøtsel av Hestejordene, våren 2015. Sandås/Rødtvet, Oslo.
Utsikt mot sørvest, Hestejordene i det snøfattige januar 2014.

Hestejordene er et område i skogen mellom Rødtvet og Linderud i Oslo. Det er et bakkete landskap med bekkedaler og enger, og ligger på de tidligere Rødtvet og Linderud gårders grunn. Jordbruket i dette området tok slutt på 1960-tallet, omtrent samtidig med at Rødtvet og Linderud ble bebygd. Rødtvet gård var i drift helt fram til 1956, og det er altså ikke lenge siden området var preget av aktiv gårdsdrift, blant annet med beite. Her går turvei og flere stier, og området er mye brukt av lokalbefolkningen.

Området regnes som verdifullt fordi det er ett av få gjenværende minner om Akers kulturlandskap før byekspansjonen, og det er i tillegg det eneste av sitt slag som ligger innenfor markagrensa. På Hestejordene finner man blant annet mange levninger etter steinbrudd (dagbrudd), tufter etter husmannsplasser, og spor av ulike typer jordbruk. Den ganske åpne løvskogen gjør også at området er et godt sted for fugleelskere - man antar at for eksempel bøksanger og gulsanger hekker her.

Spor etter steinbrudd.

Steinbruddene i dette området ble ofte drevet som tilleggsnæring for småbønder, særlig på slutten av 1800-tallet, da Oslo by hadde en voldsom vekst i byggebransjen. Flere steder på Hestejordene kan man se spor etter slik steindrift.

Lekehytte bygd i tett buskas ved Hestejordene. Januar 2014.

I 2007 ble det lagt fram en skjøtselsplan for området, utarbeidet i et samarbeid mellom Lillomarkas venner, Sandås Vel og Natur Videregående skole. Målet med denne skjøtselsplanen var å holde jordene og skogen omkring åpne og beholde området attraktivt for lokalbefolkningen, samtidig som naturmangfold og kulturminner ble ivaretatt. Tiltak i tillegg til hogst og rydding var blant annet at det ble satt ut beitedyr - hester og kyr - hver sommer for at gjengroingen skulle begrenses. Et mer langsiktig mål var å sørge for vernestatus for Hestejordene. Dugnadsarbeidet har ført til at biomangfoldet har blitt bevart og til dels reetablert.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger