Hertugdømmet Nysa
Hertugdømmet Nysa (polsk), Neiße (Neisse, tysk) eller Nisa (tsjekkisk) var et schlesisk fyrstedømme og høystift som bestod fra 1200- til 1800-tallet. Det ble oppkalt etter residensbyen Nysa/Neiße/Nisa i dagens Polen.
Området kom i besittelse av Wrocławs biskop i 1199. Da Schlesien på 1200-tallet ble delt opp i en rekke små hertugdømmer, fikk også Nysa status som hertugdømme, slik at Wrocławs biskop ble anerkjent som verdslig hersker (fyrstbiskop) over området. Hertugdømmet Nysa ble dermed Wrocławs (Breslaus) høystift. Hertugrangen ble imidlertid ikke anerkjent av den tysk-romerske keiseren, og Nysa ble heller aldri riksumiddelbar, men lå først under Polens hertug og fra 1342 under Böhmens konge. Fyrstbiskopene utvidet etter hvert hertugdømmet med Otmuchów (Ottmachau) og Grodków (Grottkau).
På grunn av gruvedriften i området tiltrakk hertugdømmet seg fra 1200-tallet mange tyske bosettere. Hertugdømmet ble derfor etter hvert overveiende tysktalende.
Da mesteparten av Schlesien ble erobret av Preussen i 1742, havnet også 1231 km² av hertugdømmet Nysa under prøyssisk forvaltning. Denne delen ble sekularisert i 1810. De resterende 900 km² lå i østerriksk Schlesien og forble i fyrstbiskopens besittelse inntil 1850, da også denne delen ble sekularisert. Dermed sluttet fyrst(bisp)edømmet Nysa å eksistere, selv om biskopene av Wrocław/Breslau fikk lov til å føre fyrstetittelen frem til 1918.
Den østerrikske delen av det forhenværende hertugdømmet kom i 1918 til Tsjekkoslovakia (fra 1993 Tsjekkia), den prøyssiske delen i 1945 til Polen.