Richard Herrmann
Fritz Richard Herrmann (født 11. september 1919 på Torstrand, død 14. juni 2010 i Oslo) var en norsk journalist, kåsør og forfatter. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.[3]
| Richard Herrmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. sep. 1919[1] Larvik | ||
| Død | 14. juni 2010[2][1] (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1969) Cappelenprisen (1983) Riksmålsforbundets litteraturpris (1988) Lytterprisen (1974) | ||
Liv og virke rediger
Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).
Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.
Journalist rediger
Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling. Herrmanns medlemskap varte bare noen uker. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.
Han giftet seg i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.
Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 var han som redaktør for Reuters' britiske avdeling.[4][5] Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1975.
Han ble tildelt Narvesenprisen for fremragende journalistisk virksomhet i 1967.
Etter at han kom tilbake til NRK i Oslo arbeidet han fra 1977 i Radioens programsekretariat til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde også en rekke radiokåserier i perioden.
Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.
Bibliografi rediger
- 1967 – Over til London
- 1968 – Paradisveien
- 1970 – Bak den svarte døren
- 1972 – Under Big Ben
- 1976 – Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball
- 1976 – Kvinner for freden
- 1983 – London: Mine gleders by
- 1985 – Seks skudd ved sengetid og andre mord
- 1986 – Livet med Elizabeth og andre kongelige personer
- 1986 – Død mann fra skyene – historiene om Donald Hume[6], John Christie, John George Haigh og Neville Heath (bare som lydbok)
- 1987 – Victoria: en dronning for sin tid
- 1988 – Maria Stuart og hennes verden
- 1990 – Gammel krone for ny tid: da solen gikk ned over det britiske verdensriket
- 1991 – En dikter fra Stratford (bare som lydbok)
- 1992 – Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred
- 1993 – Fotballen: Den alvorlige leken
Priser rediger
- Honorary Member av Order of the British Empire (MBE)
- Narvesenprisen 1967
- Bokhandlernes «Takk for boken», 1969 for Paradisveien: En gate i London
- Lytterprisen 1974
- Cappelenprisen 1983
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1988
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Fritz Richard Herrmann, Norsk biografisk leksikon ID Richard_Herrmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Richard Herrmann». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Richard Herrmann - Norsk biografisk leksikon
- ^ Maria Nakken: En studie av NRKs utenrikskorrespondentnett 1964-2004 - Institutt for medier og kommunukasjon/UiO 2007) s. 35-36
- ^ «Murder for Profit». Arkivert fra originalen 24. desember 2011. Besøkt 1. september 2011.
Eksterne lenker rediger
- NRK Gull har lagt ut alle Richard Herrmanns radiokåserier på nett
- «Jeg tok verdenshistorien i hånden», artikkel hos Aftenposten.no, 11.11.2000
- Digitaliserte bøker av Herrmann hos Nasjonalbiblioteket.
| Forgjenger: Ingen forgjenger |
NRKs korrespondent i London |
Etterfølger: Kjell Lokvam |
| Forrige mottaker: Odd Eidem og Hans Heiberg |
Vinner av Bokhandlerprisen delt med Finn Alnæs (1969)
|
Neste mottaker: Leif B. Lillegaard (1981) |
| Forrige mottaker: Bjørg Vik og Jahn Otto Johansen |
Vinner av Cappelenprisen delt med Otto Øgrim, Helmut Ormestad og Kåre Lunde (1983)
|
Neste mottaker: Lars Saabye Christensen, Ove Røsbak, Rune Belsvik og Karin Sveen |
| Forrige mottaker: Kjell Askildsen |
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1988)
|
Neste mottaker: Gunvor Hofmo |