Hernando del Pulgar
Hernando del Pulgar (født før 1230 altarnativt 1436 muligens i Pulgar nær Toledo i Spania, død ca. 1492), eller Fernando, eller Fernan til fornavn, var en spansk historisk forfatter og humanist.
Liv og virke
redigerMan vet ikke sikkert når og hvor Hernando del Pulgar ble født. Formodentlig var det før 1430 i nærheten av Toledo, som sønn av Diego Rodríguez de Toledo Pulgar. To andre teser nevner årene 1425 og 1436. Flere mulige fødesteder er fremkastet, basert på gamle men motstridende kilder. Sannsynligvis var Hernando del Pulgar en 'Converso' eller i det minste barn av konvertitter.[1]
Han ble utdannet ved kong Juan II av Kastillas hoff. Enrique IV gjorde ham til en av sekretærer, og under Isabella ble han statsråd. Han ble sendt på sendeferd til Frankrike, og i 1482 ble han utnevnt til kongelig historieskriver. Hasn skal ha dødd i 1492.
Hans Crónica de los Reyes Católicos, feilaktig tilskrevet i sin første utgave (1545) til Antonio de Nebrija som hadde sammensatt en latinsk skrivelse på grunnlag av Pulgars manuskript, er gjerne blitt ansett som et propagandaskrift for hans monarker, dronning Isabella og kong Ferdinand. Ikke desto mindre er krøniken ofte kritisk mot deres politiske avgjørelser, og formanende i tonen ved det at den fremholder at monarkene må respektere moralske og åndelige idealer.[2]
Pulgars Claros varones de Castilla (1486), med portretter av fremstående adelige, kirkefolk og lærde, gir innblikk i Henrik IVs hoff. Disse portretter ble publisert sammen med Pulgars Letras (1486), brev som var rettet til både velkjente og anonyme korrespondenter. Pulgar satte også sammen en glosse (ca. 1485) til Coplas de Mingo Revulgo.
Dødsåret er en gjetning - han skildrer begivenheter frem til da, men ikke lenger.
Verker
rediger- Crónica de los Reyes Católicos
- Tratado de los Reyes de Granada
- Crónica de los Señores Reyes Católicos Don Fernando y Doña Isabel de Castilla y Aragón
- Claros varones de Castilla
Litteratur
rediger- Michael Agnew: «The Silences of Fernando del Pulgar in his Crónica de los Reyes Católicos.» I: Revista de Estudios Hispanicos. 36, 3, 2002, ISSN 0034-818x, s. 477–499.
- E. Michael Gerli: «Social Crisis and Conversion: Apostasy and Inquisition in the Chronicles of Fernando del Pulgar and Andrés Bernáldez.»' I: Hispanic Review. 70, 2, 2002, ISSN 0018-2176, s. 147–167.
- Saskia von Hoegen: Entwicklung der spanischen Historiographie im ausgehenden Mittelalter. Am Beispiel der „Crónicas de los Reyes de Castilla Don Pedro I, Don Enrique II, Don Juan I y Don Enrique III“ von Pero López de Ayala, der „Generaciones y Semblanzas“ von Fernán Pérez des Guzmán und der „Crónica de los Reyes Católicos“ von Fernando del Pulgar (= Hispanistische Studien 31). Lang, Frankfurt am Main 2000, ISBN 3-631-36406-7 (Zugleich: Bonn, Univ., Diss., 1999).
Referanser
rediger- ^ Saskia von Hoergen: Entwicklung der spanischen Historiographie im ausgehenden Mittelalter […], Frankfurt 2000, S. 87 f.; 97 f.
- ^ David A. Boruchoff: «Historiography with License: Isabel, the Catholic Monarch and the Kingdom of God,»” i Isabel la Católica, Queen of Castile: critical essays, New York: Palgrave Macmillan, 2003, 225–94.