Åpne hovedmenyen
Hermione
Pompeii - Casa di Marco Lucrezio Frontone - Winter Triclinium.jpg
Ektefelle Orestes, Neoptolemos
Far Menelaos
Mor Helena
Barn Tisamenos


Hermione (gresk: Ἑρμιόνη ) var i den greske mytologien datter og eneste barn til kong Menelaos av Sparta og hans hustru Helena. I henhold til de mytologiske kildene skal hun ha vært gift med Neoptolemos, sønn av Akilles, og med Orestes, sønn av Agamemnon. I den grad Hermione var en historisk person kan hun ha levd under og etter den trojanske krig (hun er sagt å ha vært ni år da krigen startet[1]). Arkeologiske kilder hevder at denne krigen kan ha pågått rundt 1200 f.Kr.

Søsken og ektemennRediger

Flere kilder hevder at Hermione hadde halvbrødre som Menelaos hadde med ulike andre kvinner. Apollodorus nevner Nikostratos, Pieris, Megapenthes og Xenodamos.[2]

Hermione skal ha vært lovet bort til Neoptolemos av sin bestefar Tyndareos før Den trojanske krig, men hun ble likevel gift med Orestes etter krigen fordi hennes far Menelaos ikke kjente til denne avtalen. Apollodorus hevder at Neoptolemos bortførte Hermione, men at Orestes drepte Neoptolemos og fikk henne tilbake.[3][4]

Homers Odysseens fjerde sang innledes med beretningen om at Hermione gifter seg med Akilles’ sønn Neoptolemos etter trojakrigen etter å ha fått løfte om dette under krigen.[5] Dette skal ha skjedd ti år etter krigens avslutning, da Telemakhos, Odyssevs’ sønn, besøkte Menelaos i Sparta og ankom under bryllupet. Etter bryllupsfesten oppsto en konflikt mellom Hermione og Neoptolemos’ konkubine Andromakhe. Hermione ba sin far om å drepe Andromakhe, men Menelaos nektet. Hermione flyktet da fra Epirus sammen med sin fetter Orestes.

Hermione og Orestes ble gift og fikk sønnen Tisamenos. Mytene forteller ikke noe om Hermione etter det, men det er sagt at Orestes senere giftet seg med sin halvsøster Erigone, datter av Klytaimnestra og Aigisthos

Evripides’ HermioneRediger

Hermione portretteres i flere av tragedieforfatteren Evripides’ skuespill. I Andromakhe fortelles det om hennes konflikt med Neoptolemos’ konkubine Andromakhe, enke etter den trojanske helten og kongssønnen Hektor, som ender med at Hermione flykter sammen med Orestes. I Orestes blir Hermione brukt som gissel av Orestes for å presse Menelaos til å få omgjort dødsdommen over Orestes og hans søster Elektra. Dette skuespillet ender med at guden Apollon befaler Orestes å gifte seg med Hermione.

Evripides beskriver, spesielt i Andromakhe, Hermione som en arrogant og sjalu kvinne. Filologen Albin Lesky sier at «spartanerne Menelaos og Hermione i dette stykket representerer all verdens menneskelige nederdrektighet», åpenbart som et ledd i propagandaen i forbindelse med den pågående peloponneskrigen mellom Athen og Sparta.[6]

ReferanserRediger

KilderRediger