Hermelin (pels)
- Denne artikkelen handler om hermelin-pels. For kaninrasen hermelin, se Hermelin (kanin). Se ellers røyskatt.
Hermelin er pelsverk som er lagd av røyskattens vinterskinn. Pelsverket er skinnende hvitt med karakteristiske, svarte flekker etter røyskattens svarte haletipp. Den kostbare hermelinpelsen har blant annet vært brukt på kroningskapper for konger og fyrster, visse dommerkapper og geistelige stasplagg, blant annet enkelte mozzettaer (albuelange kapper eller skulderkrager) og camauroer (pavehetter).
Etymologi
redigerOrdet «hermelin» er trolig en forminskelsesform av det gammelhøytyske harmo som betyr «røyskatt». En annen forklaring går ut på at «hermelin», som på engelsk skriver ermine, stammer fra navnet Armenia fordi det i antikken særlig var armenske handelsmenn som handlet med hermelinskinn fra Sibir.
Bruk
redigerRøyskattens hvite pels var svært verdifull og har derfor gjennom historien særlig blitt forbundet med konger, fyrster og andre med høy verdighet som kunne ha hermelinpels på sine kapper. Tilsvarende ble De hellige tre konger ofte malt med hermelinskåper. De norske kroningskappene, som blant annet ble brukt ved kroninga av kong Haakon 7. og dronning Maud i 1906, er også utstyrt med hermelinpels. Hver av kappene skal ha skinn fra rundt 1500 sibirske røyskatter. De engelske monarkene bærer i dag gallakapper med falsk hermelinpels.[trenger referanse] Ellers brukes hermelinskinn i vår tid blant annet som pelskanter på engelske og franske dommerkapper.
-
Gustav III, Sveriges konge 1771–1792, malt 1777 av Alexander Roslin iført overdådig hermelinskappe
-
Mintimer Sjajmiev, president i den russiske republikken Tatarstan 1991-2010, og kona Sakina Sjajmiev i pelskåpe med krage og mansjetter i hermelinpels 2009.
Hermelin i heraldikk
redigerHermelin er også et begrep i kategorien pelsverk i heraldikken der det betegner et pelsliknende mønster brukt på våpenskjold. Mønsteret er hvit bakgrunn og plassert på denne er det mange små, svarte haletipper som ligner litt på et kommategn. Et særlig kjent våpen med hermelin er våpenet til landområdet Bretagne i Frankrike.
Hermelin brukes også innvendig – som et for – i de våpenkappene og «våpenteltene» som omgir mange kongevåpen og andre fyrstelige våpen. Det norske kongevåpenet er riksvåpenet på en hermelinsforet, purpurfarget våpenkappe. Noe lignende har de i Danmark og Sverige.
Hermelin er sjelden i kommunevåpen, person- og slektsvåpen. I Norge er det hermelin i kommunevåpenet til Ørskog.
-
Det vanlige hermelinstegnet i våpenskjold og en sjelden variant
-
Hermelin som skjoldbunn i Ørskogs kommunevåpen
-
Cambridge-universitetets skjold med korset av hermelin
Referanser
rediger- ^ Kristiansen, Nina (27. juli 2023). «Tre kvinner ble norsk dronning i denne kappen. Maud ble den siste». www.forskning.no. Besøkt 27. januar 2024.
Se også
redigerLitteratur
rediger- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Eksterne lenker
rediger- (en) Ermine (fur) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons