Hermelin (pels)
- Denne artikkelen handler om hermelin-pels. For kaninrasen hermelin, se Hermelin (kanin). Se ellers røyskatt.
Hermelin er pelsverk som er lagd av røyskattens vinterskinn. Pelsverket er skinnende hvitt med karakteristiske, svarte flekker etter røyskattens svarte haletipp. Den kostbare hermelinpelsen har blant annet vært brukt på kroningskapper for konger og fyrster, visse dommerkapper og geistelige stasplagg, blant annet enkelte mozzettaer (albuelange kapper eller skulderkrager) og camauroer (pavehetter).

EtymologiRediger
Ordet «hermelin» er trolig en forminskelsesform av det gammelhøytyske harmo som betyr «røyskatt». En annen forklaring går ut på at «hermelin», som på engelsk skriver ermine, stammer fra navnet Armenia fordi det i antikken særlig var armenske handelsmenn som handlet med hermelinskinn fra Sibir.
BrukRediger
Røyskattens hvite pels var svært verdifull og har derfor gjennom historien særlig blitt forbundet med konger, fyrster og andre med høy verdighet som kunne ha hermelinpels på sine kapper. Tilsvarende ble De hellige tre konger ofte malt med hermelinskåper. De norske konge- og kroningskappene, som blant annet ble brukt til kroninga av Kong Haakon 7. og Dronning Maud i 1906, er også utstyrt med hermelin. Hver av disse kappene skal ha skinn fra rundt 1500 røyskatter. De engelske monarkene bærer i dag visstnok gallakapper med falsk hermelinpels. Ellers brukes hermelinskinn i vår tid blant annet som pelskanter på engelske og franske dommerkapper. |
Gustav III, Sveriges konge 1771–1792, malt 1777 av Alexander Roslin iført overdådig hermelinskappe
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon og dronning Maud iført kronregalier og britiske kroningskapper i hermelin og fløyel. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i Stiftsgården i Trondheim etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.
Stola av hermelinskinn, pelsverk laget av røyskattens vinterskinn
Hermelin i heraldikkRediger
Hermelin er også et begrep under kategorien pelsverk i heraldikken der det betegner et pelsliknende mønster brukt på våpenskjold. Mønsteret er hvit bakgrunn og plassert på denne er det mange små, svarte haletipper som ligner litt på et kommategn. Et særlig kjent våpen med hermelin er våpenet til landområdet Bretagne i Frankrike.
Hermelin brukes også innvendig – som et for – i de våpenkappene og «våpenteltene» som omgir mange kongevåpen og andre fyrstelige våpen. Det norske kongevåpenet er riksvåpenet på en hermelinsforet, purpurfarget våpenkappe. Noe lignende har de i Danmark og Sverige.
Hermelin er sjelden i kommunevåpen, person- og slektsvåpen. I Norge er det hermelin i kommunevåpenet til Ørskog.
Det vanlige hermelinstegnet i våpenskjold og en sjelden variant
Hermelin som skjoldbunn i Ørskogs kommunevåpen
Cambridge-universitetets skjold med korset av hermelin
Se ogsåRediger
LitteraturRediger
- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Eksterne lenkerRediger
- (en) Ermine (clothing) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons