Hermann I av Schwaben
Hermann I (død 10. desember 949) fra adelsslekten konradinerne var fra 926 til 949 som den første fra sin slekt hertug av Schwaben.
| Hermann I av Schwaben | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. århundre | ||
| Død | 10. des. 949 | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Regelinda[1] | ||
| Far | Gebhard | ||
| Søsken | Odo, Count of Wetterau | ||
| Barn | Ida av Schwaben[2] | ||
| Gravlagt | Abbey of Reichenau | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hermann var sønn av den lotharingiske hertug Gebhard og fetter av den østfrankiske kongen, Konrad I.
Hertugutnevnelse rediger
I 926, da hertug Burchard II av Schwaben falt i Italia, blusset atter kampen om den ennå ikke arvelige hertugtittelen til Schwaben. Den ble avgjort av kong Henrik I, da han senere på året ved Riksdagen i Worms gav den til en utenforstående slektning. Dermed gjorde han det endelig klart at det var kongen, og ikke adelen, som hadde ansvaret for schwaberhertugens investitur. Henrik bestemte frankeren og konradineren til hertug.
Hertug av Schwaben rediger
Hermann giftet seg med Burchards enke, Regelinda, og kom med dette de schwabiske adelige i møte slik at den fronten som de var i ferd med å gå inn i mot kongen for hans fremgangsmåte ble dempet. Men Hermann måtte også komme med ytterligere konsesjoner: Sankt Gallen ble definitivt understilt de romersk-tyske konger, bispedømmet Chur ble tilkjent riksgods som tidligere var blitt benyttet av hertugen.
Samtidig ble landet mer og mer sentralt i den europeiske maktpolitikken: Herredømmet over passene i Alpene styrket hertugens interesser på italiensk side, og kontrollen over de burgundiske porter hans interesser i Burgund.
Ved siden av hertugtittelen ble Hermann i 939 greve av Lahngau, og i 948 greve i Auelgau; han ble i 947 legabbed av Echternach og grunnla St. Florin i Koblenz.
Hermann var liksom sin bror, Udo I av Wetterau, blant kong Ottos nærmeste rådgivere. Ottos sønn, Liudolf, ble ved årsskiftet 947/948 trolovet med Hermanns eneste datter og arving, Ida (Ita), († 17. mai 986).
Etter Hermanns død 10. desember 949 overdro kong Otto den store på Riksdagen i Worms i 950 hertugdømmet til sin egen sønn Liudolf.
Hermann ble begravet i Erasmuskapellet i Kloster Reichenaus kirke på øya Reichenau i Bodensjøen. Dette kapellet finnes ikke lenger.
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p67298.htm#i672973, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- (de) Otto Gerhard Oexle: «Hermann I av Schwaben.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 641 (digitalisering).
- (de) Paul Friedrich von Stälin: «Hermann I. (Herzog von Schwaben)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 12, Duncker & Humblot, Leipzig 1880, s. 153 f.