Hermann Detering
Hermann Detering (født 1953 i Oldenburg, død 2018) var en tysk teolog og prest bosatt i Berlin.
| Hermann Detering | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1953[1] Oldenburg | ||
| Død | 18. okt. 2018 | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Detering var først og fremst kjent for sitt radikalt kritiske syn på Paulus. Flertallet av vår tids teologer ser på Paulus som det viktigste og mest pålitelige vitne til Jesus og de første kristne. Men i sin bok Der gefälschte Paulus: Das Urchristentum im Zwielicht (Düsseldorf, 1995) argumenterer Detering mot denne oppfatningen og hevder at alle Paulus' brev i Det nye testamente er forfalskninger fra det 2. århundre. Ved å karakterisere brevene som pseudepigrafi fra «erkekjetteren» Marcions miljø har Detering skapt fornyet interesse for en skole av radikalt kritiske teologer som virket i Nederland på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De fremste representantene for denne skolen var: Abraham Dirk Loman (1823–1897), Willem Christiaan van Manen (1842–1905), Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland (1854–1922) og Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (1874–1957).[2]
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 172041562, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Robert M. Price, The Pre-Nicene New Testament: Fifty-four Formative Texts (Salt Lake City, 2006), side 1181-1185. Se også Deterings egen nettside.