Heribert Jone
Heribert Jone (født 30. januar 1885 i Schelklingen/ Württemberg i Tyskland, død 25. desember 1967 i Stühlingen) var en katolsk prest, kanonist og moralteolog.
| Heribert Jone | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. jan. 1885[1][2][3] Schelklingen | ||
| Død | 26. des. 1967[1][2] (82 år) Stühlingen | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Han trådte inn i kapusinerordenen i 1904 og ble presteviet i 1910 i Köln. Året etter begynte han på kirkerettsstudier ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma, men hadde et avbrudd fra dem mens han var misjonær på Karolinene i Stillehavet fra 1913 til 1919. Etter hjemkomsten fullførte han studiene og ble i 1922 doktor i kanonisk rett.
Fra 1924 til 1949 var han dosent ved kapusinernes ordenshøyskole i Münster, og fra 1925 samtidig dommer ved den kirkelige domstol for bispedømmet Münster.
Han fikk stor og internasjonal betydning for den katolske kirke ved sine to hovedverker, en kirkerettskommentar til Codex Iuris Canonici og et verk om katolsk moralteologi.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 145536, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Wilhelm Lederer: Pater Dr. Heribert Jone: Ein Leben für Gott und die Wissenschaft 1885-1967. Schelklingen: Stadtarchiv, 1988 (Schelklinger Hefte, 13).
Eksterne lenker rediger
- (de) «Heribert Jone» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).