Herbert Hupka

tysk politiker

Herbert Hupka (født 15. august 1915 i Diyatalawa, Sri Lanka, død 24. august 2006 i Bonn) var en tysk journalist og politiker. Han var først medlem av SPD, men etter Willy Brandts østpolitikk meldte han overgang til CDU.

Herbert Hupka
Født15. aug. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Diyatalawa
Død24. aug. 2006[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Bonn
BeskjeftigelsePolitiker, medlem av den tyske forbundsdagen, fotograf Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (10th German Bundestag, 1983–1987)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (9th German Bundestag, 1980–1983)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
Royal Evangelical Gymnasium (High School) in Ratibor (19251934)
Doktorgrads-
veileder
Theodor Frings
FarKarl Erich Hupka
MorTherese Hupka
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
Christlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
GravlagtMünchen
Medlem avBund der Vertriebenen
Landsmannschaft Schlesien
AV Salia-Silesia Gleiwitz
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Schlesierschild
Ehrenplakette des Bundes der Vertriebenen
Kulturpreis Schlesien des Landes Niedersachsen
Honorary citizen of Racibórz (1998)

Herbert Hupka ble født i en engelsk konsentrasjonsleir på Ceylon (dagens Sri Lanka) som sønn av en jødisk mor og en tysk professor. Han vokste opp i Ratibor i Øvre Schlesien, og ble oppfostret alene av moren etter at faren døde under hjemreisen fra Ceylon.

Etter å ha tatt sin Abitur studerte han germanistikk, historie og geografi i Halle og Leipzig. Under krigen ble han først innkalt, deretter ble moren sendt i konsentrasjonsleiren Theresienstadt og han selv ble etter en krigsrett dømt til en fengselsstraff og så sendt tilbake til Ratibor. Moren overlevet oppholdet i konsentrasjonsleiren, og mor og sønn ble gjenforent i Theresienstadt etter krigen. Etter den polske fordrivelsen fra Schlesien slo de seg ned i München, hvor Herbert Hupka ble journalist i bayersk kringkasting.

Fra 1969 til 1987 var Hupka medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Hans politiske arbeid konsentrerte seg om de fordrevne. Fra 1968 til 2000 var han president for Landsmannschaft Schlesien, organisasjonen som organisererer den fordrevne befolkningen fra Schlesien. Hupka var også formann for Ostdeutscher Kulturrat og visepresident for Bund der Vertriebenen.

Hupka var en av de mest markante motstanderne av Willy Brandts Ostpolitik. Det han så som Brandts forræderi mot ofrene for fordrivelsen førte til at han meldte seg ut av SPD og ble medlem av CDU. Han avviste Brandts anerkjennelse av polsk anneksjon av østtysk territorium som «faktisk». Herbert Hupka gikk inn for å arbeide for å gjeninnlemme disse territoriene i en tysk stat. I en tale i 1984 uttalte han: Das deutsche Reich existiert fort. [...] Ostdeutschland umfaßt nicht nur Ostdeutschland jenseits von Oder und Neiße, also den heute unter polnischer und sowjetischer Herrschaft stehenden Teil des Deutschen Reiches, sondern auch das Sudetenland und die deutschen Siedlungsgebiete zwischen Ostsee und Schwarzem Meer. På Schlesierdagen i 1986 hadde han planlagt at arrangementet skulle ha mottoet Schlesien bleibt unser!. Etter press fra Helmut Kohl ble dette endret til Schlesien bleibt unsere Zukunft in einem Europa freier Völker.

I Folkerepublikken Polens kommunistpropaganda var Hupka et sentralt fiendebilde, og ble fremstilt som en ledende tysk revansjist.

På 1990-tallet gikk Hupka inn for polsk-tysk forsoning, og ble utnevnt til æresborger av hjembyen Ratibor/Racibórz i Schlesien.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012732, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000982, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68d46cc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.netzeitung.de, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger