Herbert Martin Hagen (født 20. september 1913 i Neumünster, død 7. august 1999 i Rüthen) var en tysk SS-Sturmbannführer. Som avdelingsleder for Abteilung II/112: Juden i SD-Hauptamt ble han i 1937 den overordnede til Adolf Eichmann.[2][3] Hagen og Eichmann reiste i 1937 til Palestinamandatet for å vurdere mulighetene for en massiv utvandring av jøder fra Tyskland til Palestina. Eichmann hadde i februar-mars 1937 møte med den jødiske paramilitære organisasjonen Haganahs utsending, Feival Polkes, som var på besøk i Berlin og hadde flere besøk med representanter for SD. Polkes inviterte Eichmann og Herbert Hagen til Palestina. Den tyske planen var blant annet å styre strømmen av jødiske utvandrere til Palestina slik at de kunne hjelpe Haganah å skape en jødisk majoritet der. Eichmann og Hagen fikk visum til Palestina basert på falske pressekort. De ankom Haifa i oktober 1937 og besøkte der en kibbutz sammen med Haganahs representant. Eichmann og Hagen ble hele tiden holdt under oppsikt av britiske agenter og utvist etter 48 timer av britiske myndigheter.[4][5] Fra 1939 arbeidet han i RSHA-Amt VI for utenriksetterretningstjenesten.

Herbert Hagen
Født20. sep. 1913[1]Rediger på Wikidata
Neumünster (Det tyske keiserrike, Provinsen Schleswig-Holstein, Kongeriket Preussen)
Død7. aug. 1999Rediger på Wikidata (85 år)
Rüthen
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetVest-Tyskland
Nazi-Tyskland
Det tyske keiserrike
Medlem avSchutzstaffel

På grunn av sitt engasjement i deportasjonen av jøder fra Frankrike ble Hagen i 1955 dømt av en militærdomstol i Paris til livstid i fengsel. Dommen skjedde in absentia og Hagen ble aldri arrestert. I 1980 ble han i Vest-Tyskland dømt til 12 års fengsel for sin rolle under andre verdenskrig. Han ble løslatt etter fire år.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bartrop, Paul (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. Santa Barbara, California, ABC-CLIO. s. 72, 81
  3. ^ Schleunes, K. A. (1970). The twisted road to Auschwitz: Nazi policy toward German Jews, 1933-1939. University of Illinois Press.
  4. ^ Achcar, Gilbert (2012). «EICHMANN IN CAIRO: THE EICHMANN AFFAIR IN NASSER'S EGYPT». The Arab Studies Journal. 1. 20: 74–103. ISSN 1083-4753. Besøkt 12. april 2020. «Fomenting anti-Jewish feelings among Arabs in Palestine would have been counter to SD policy, which was in 1937 to encourage the immigration of German Jews into Palestine and to work closely with Zionist organizations for that purpose. In other words, Eichmann's attempt at visiting Palestine was not aimed at supporting the Arab rebellion. On the contrary, his visit was undertaken at the invitation of a former Haganah agent whom he met in Berlin, and coordinated with him. During his interrogation by the Israeli police, Eichmann confirmed these facts.» 
  5. ^ Polkehn, Klaus (1. april 1976). «The Secret Contacts: Zionism and Nazi Germany, 1933-1941». Journal of Palestine Studies. 3-4 (engelsk). 5: 54–82. ISSN 0377-919X. doi:10.2307/2536016. Besøkt 4. juni 2021.