Henry Parland

finsksvensk forfatter

Henry George William Parland (født 29. juli 1908 i Vyborg, daværende Storfyrstedømmet Finland, død 10. november 1930 i Kaunas, Litauen) var en finsk dikter, som skrev sine verker på svensk. Han er regnet som en banebrytende modernist, med konsentrerte slagkraftige tekster, men også som en intellektuell kritiker og semiotisk pioner. Parlands poesi kan ses som en lakonisk og humoristisk kommentar til samtiden. Han fikk i sin korte levetid kun utgitt ett verk, Idealrealisation. Noen år etter hans død utkom samlingen Återsken, der blant annet romanen Sönder inngikk. Parland regnes som det fjerde store navn innen den finlandssvenske modernismen, etter Edith Södergran, Elmer Diktonius og Gunnar Bjørling.

Henry Parland
Født29. juli 1908[1][2][3]Rediger på Wikidata
Vyborg[4]
Død10. nov. 1930[2][3]Rediger på Wikidata (22 år)
Kaunas[5]
BeskjeftigelseLyriker, skribent
SøskenRalf Parland[6]
Oscar Parland[6]
Herman Parland[6]
NasjonalitetFinland
MorsmålSvensk
SpråkSvensk[7][8]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

 
Fra venstre mormor Marie Sesemann, hennes datter Maria Parland og barnebarna Oscar, Ralf, Henry og Herman i Grankulla 1924.

Henrys mor Ida Maria Parland (født Sesemann) bodde i St. Petersburg, men tilbrakte mye tid på familens gods Tikkala like utenfor Vyborg. Hans far Oswald Parland var ingeniør på den russiske jernbanen. Da barna var små var han stasjonert i St. Petersburg og reiste rundt på forskjellige steder i Russl. and. Paret fikk ytterligere tre sønner, Oscar født 1912, Ralf født 1914 og Herman født 1917. Henry var mye syk som barn, og familien tilbrakte mye til på godset Tikkala, der også mormor Marie Sesemann bodde. Hun bygget et eget hus for familien Parland, som fra 1913 bodde fast på godset.[9]

Farsslekten inneholdt engelske aner, mens morsslekten var tysk kjøpmansslekt. Familien levde og virket i det tsarrussiske riket, og i hjemmet ble det snakket tysk og russisk. Brødrene lærte seg finsk av arbeiderbarna på Tikkala, men forsto ikke svensk.[9]

Henry Parland lærte seg noe svensk av sine tanter på morssiden i Tikkala og Vyborg, men hverken han eller brødrene lærte seg svensk ordentlig før de begynte på skolen i Grankulla i 1922. Samtlige tre brødre Oscar, Ralf og Henry valgte for sine forfatterskap å bruke skolespråket svensk.[9]

Etter revolusjonen i 1917 kunne godset ikke forsørge så mange, og familien flyttet derfor i 1921 til Kilo i Esbo, etter at faren hadde fått arbeid i den tilgrensende Helsingfors. Oswald Parland fikk etterhvert arbeid på jernbanen, men snakket hverken finsk eller svensk og fikk derfor heller ikke arbeid som tilsvarte hans kompetansenivå. Det førte til stadig vanskeligere økonomi for familien. Henry begynte på finskspråklig normallyceum som 13-åring, og det var hans første erfaring med ordinær skolegang.[9]

 
Henry Parland, Gudrun Mörne og Gunnar Björling

Livet i Helsingfors og Kaunas rediger

Henry Parland påbegynte studier i jus ved Helsingfors universitet høsten 1927. Parlan ble i Helsingfors kjent med Gunnar Björling, Rabbe Enckell og Elmer Diktonius, og engasjerte seg i kretsen rundt det nye tidsskriftet Quosego. Han offentliggjorde både dikt og kortere artikler i dette tidsskriftet, og vakte anerkjennelse i modernistiske kretser.[9]

Foreldrene oppdaget etterhvert at Henry likevel ikke studerte, men levde et utsvevende liv på byens restauranter. Han hadde ingen inntekter, men Gunnar Bjørling forstrakk ham med noen midler. Bjørling levde imidlertid også på kreditt, og da bankene sa stopp også til ham, måtte Henry be foreldrene om hjelp. De sendte ham til onkel «Tutti», Vasilij Sesemann som var professor i filosofi i Kaunas, Litauen. Med onkelens hjelp fikk Parland inn artikler i Hufvudstadsbladet, og tidsskriftene Motor og Allas Krönika. Parland fikk også fast jobb som sekretær i Sveriges konsulat i Kaunas.[9]

Henry Parland ble rammet av skarlagensfeber og døde etter noen få dagers sykeleie. Hans mor gikk etter sønnens død inn i en dyp depresjon, og tilbrakte resten av sitt liv på mentalsykehus.[9]

Henrys far redigerte sammen med Rabbe Enckell, Gunnar Björling og Sven Grönvall posthumt samlingen Återsken (1932) som blant annet omfatter romanen Sönder. Også Oscar Parland brukte tid på å utgi Henry Parlands dikt og prosa.[9]

Arven etter Henry Parland rediger

Parland regnes ifølge Jan Erik Vold, som det fjerde store navn innen den finlandssvenske modernismen, etter Edith Södergran, Elmer Diktonius og Gunnar Bjørling.[10] Det er fremholdt at Henry Parland til forskjell for de andre modernistene ser på mennesket med distanse. Han løfter istedet frem tingene og den moderne byens biler, hus og kinoer. Hans poesi er beskrevet som en lakonisk og humoristisk kommentar til samtiden. Parland gir tingene menneskelige egenskaper, mens menneskene beskrives i sitt ytre, som en hatt, kappe eller kjole.[11]

Romanen Sönder (om framkalliing av Veloxpapper) viser Parlands interesse for Marcel Proust – mottoet for romanen lyder «denna bok är kanske ett plagiat av Marcel Proust». I romanen skildres hukommelsen, kjærligheten og sjalusien, men også romanskrivningens teknikk. Parlands knappe, kåserande essays inneholder paradokser og ironiske observasjoner, og skiller seg på denne måten fra den samtidens utmalende og ordrike uttrykk.[12]

Utgivelser rediger

  • Idealrealisation, Helsingfors: Söderström & C:o Förlagsaktiebolag 1929.

Posthumt rediger

  • Återsken, Helsingfors: Söderström & C:o Förlagsaktiebolag 1932.
  • Hamlet sade det vackrare. Samlade dikter, Oscar Parland (red.), Helsingfors: Söderström & C:o Förlagsaktiebolag, Stockholm: FIB:s lyrikklubbs bibliotek 1964.
  • Den stora Dagenefter. Samlad prosa 1, Oscar Parland (red.), Helsingfors: Söderström & C:o Förlags Ab, Stockholm: Wahlström & Widstrand 1966.
  • Säginteannat. Samlad prosa 2, Oscar Parland (red.), Helsingfors: Söderström & C:o Förlagsaktiebolag, Stockholm: Wahlström & Widstrand 1970.
  • Sönder. Om framkallning av Veloxpapper, Stockholm: Författarförl. 1987.
  • Sönder (om framkallning av Veloxpapper), Per Stam (utg.), SSLS 677, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Atlantis 2005, 2014, 2019 (digitalt)
  • Dikter, Per Stam (utg.) SSLS 825:1, Henry Parlands Skrifter 1, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Appell Förlag 2018.
  • Prosa, Elisa Veit (utg.), SSLS 825:2, Henry Parlands Skrifter 2, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Appell Förlag 2019.
  • Kritik, Per Stam (utg.), SSLS 825:3, Henry Parlands Skrifter 3, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Appell Förlag 2019.
  • Brev, Elisa Veit (utg.), SSLS 825:4, Henry Parlands Skrifter 4, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Appell Förlag 2020.
  • Korrespondens, Elisa Veit (utg.), SSLS 825:2, Henry Parlands Skrifter 4, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Appell Förlag 2020.
  • Mina lögner: Henry Parland i urval, utg. Pieter Claes & Elisa Veit med inledning av Agneta Rahikainen, SLS Varia 10, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, Stockholm: Appell förlag 2022. ISBN 978-951-583-564-2 (Finland), ISBN 978-91-986643-3-1 (Sverige)

Oversettelser rediger

  • (Selv om) Hamlet sa det vakrere. Dikt i utvalg + et knippe prosa, Jan Erik Vold (oversettelse.), F° 256, Oslo: Flamme 2015.

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Henry Parland», Biografisk leksikon for Finland ID 5160-1416928957766[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id parland-henry[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120056658, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.sls.fi[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13192368j; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13192368j.
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20040227014, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ a b c d e f g h Agneta Rahikainen (2018). «Henry Parlands Skrifter». parland.sls.fi. Per Stam og Elisa Veit, Svenska Litteraturselskapet. Besøkt 8. september 2019. 
  10. ^ Jan Erik Vold i forordet til norsk oversettelse av diktsamlingen (Selv om) Hamlet sa det vakrere.
  11. ^ «Alla Henry Parlands dikter nu fritt tillgängliga på nätet - Institutionen för kultur och estetik». www.su.se. Besøkt 8. september 2019. 
  12. ^ H. K. Riikonen (2014). «Biografiskt lexikon för Finland». www.blf.fi. Besøkt 8. september 2019. 

Eksterne lenker rediger