Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston

britisk politiker, 3. viscount Palmerston
(Omdirigert fra Henry John Temple)
Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston
Henry Temple, 3rd Viscount Palmerston - Project Gutenberg eText 13103.jpg
Født20. oktober 1784[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BroadlandsRediger på Wikidata
Død18. oktober 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Brocket HallRediger på Wikidata
Gravlagt Westminster AbbeyRediger på Wikidata
Ektefelle Emily LambRediger på Wikidata
Far Henry TempleRediger på Wikidata
Mor Mary MeeRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Edinburgh, Harrow School, St John's College, University of CambridgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Whig (18301859), Tory (–1830), Det liberale parti (1859–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801)Rediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, Travellers ClubRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, storkorsridder av Order of the Bath, Hosebåndsordenen, Order of the BathRediger på Wikidata
Storbritannias statsminister
12. juni 1859–18. oktober 1865
ForgjengerEdward Smith-Stanley
EtterfølgerJohn Russell
6. februar 1855–19. februar 1858
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerEdward Smith-Stanley
Opposisjonsleder
19. februar 1858–11. juni 1859
ForgjengerEdward Smith-Stanley
EtterfølgerEdward Smith-Stanley
Innenriksminister
28. desember 1852–6. februar 1855
ForgjengerSpencer Horatio Walpole
EtterfølgerGeorge Grey
Utenriksminister
6. juli 1846–26. desember 1851
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerGranville Leveson-Gower
18. april 1835–2. september 1841
ForgjengerArthur Wellesley
EtterfølgerGeorge Hamilton-Gordon
22. november 1830–15. november 1834
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerGranville Leveson-Gower
Signatur
Henry John Temple, 3. vicomte Palmerstons signatur

Henry John Temple, 3. viscount Palmerston, (født 29. oktober 1784 i Broadlands i Hampshire i England, død 18. oktober 1865 i Brocket Hall i Hampshire), omtalt som lord Palmerston, var britisk utenriksminister (1830–1834, 1835–1841, 1846–1851) og statsminister i to perioder (1855–1858 og 1859–1865).

Palmerston dominerte britisk utenrikspolitikk i perioden 1830 til 1865 da Storbritannia var på høyden av sin makt som det britiske imperium. Han var politiker i posisjon borti mot kontinuerlig i 46 år fra 1807 og til sin død i 1865.[5] Han ble meget populær blant sine landsmenn takket være sin selvsikre og «mandige» utenrikspolitikk som hevdet Storbritannias verdier som en forbilde som verden burde følge.[5]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Henry Temple var den eneste sønn av politikeren Henry Temple, 2. viscount Palmerston, og hans hustru Mary Mee. Han studerte i Italia, ved Harrow (samtidig med lord Byron og Robert Peel), universitetet i Edinburgh og universitetet i Cambridge.

I 1802 arvet Henry Temple sin fars irske adelstittel viscount Palmerston (som dennes farfar hadde fått i 1723).

KarriereRediger

Lord Palmerston begynte sin parlamentariske karriere i partiet Tory, hoppet av til Whig i 1830, og ble den første statsministeren for det nydannede Det liberale parti i 1859.[6]

Historikerne betrakter Palmerston som en av Storbritannias fremste utenriksminister grunnet hans håndtering av store kriser, hans innsatsvilje i maktbalansen som gjorde Storbritannia til den utslagsgivende stemmen i mange kontroverser, hans analytiske evner og hans dedikasjon til britiske interesser.[trenger referanse] Hans politikk når det gjelder India, Italia, Belgia og Spania hadde langvarig betydning, mens hans politikk mot Frankrike, Det osmanske rike og USA viste seg mer kortvarig. Han var en mester i håndtere den offentlige mening ved å dyrke og fremme britisk nasjonalisme.[7] Hans påståtte svakheter var dårlige håndtering av personlige forhold og en langvarig strid med dronning Victoria over den kongelige rolle i utenrikspolitikken.[8]

Lord Palmerston var kjent for sin litt uvørne arbeidsform og for sine gode replikker.[trenger referanse] Hans gode humor var et sterkt element av hans karakter, og bidro til hans suksess som politiker.[trenger referanse] Hans humoristiske åre hadde ikke forlatt ham ved hans siste sykdom og hans lege nevnte døden. «Dø, min kjære doktor? Det er da det siste jeg har tenkt å gjøre», skal han ha sagt da legen fortalte ham at han bare hadde kort tid igjen å leve.[9]

Han var ridder av Hosebåndsordenen og storkorsridder (GCB) av Order of the Bath, samt medlem av Det kongelige råd.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, Henry John Temple Palmerston, 11989198h
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Henry John Palmerston, palmerston-henry-john
  4. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Henry John Temple, 3rd Viscount Palmerston, p2721.htm#i27209
  5. ^ a b «Henry John Temple, 3rd Viscount Palmerston», Gov.uk
  6. ^ Little, Tony (November 2003): The Age of Russell and Palmerston, 1846-1868, Liberal History
  7. ^ «Lord Palmerston and British Foreign Policy 1845-1851», Britain Express
  8. ^ Hayes, Paul (1975): Modern British Foreign Policy: The Nineteenth Century 1814-80, s. 108
  9. ^ «Lord Palmerston», Familiar Short Sayings of Great Men, Bertleby

LitteraturRediger

  • Karl Marx: Lord Palmerston. I: The People’s Paper: 22. oktober 1853, 29. oktober 1853, 5. november 1853, 12. november 1853, 19. november 1853, 10. desember 1853, 17. desember 1853 og 24. desember 1853, og New York Daily Tribune 19. oktober 1853, 4. november 1853, 21. november 1853 og 11. januar 1854 Marx-Engels-Werke. Bind 9, s. 353–418
  • England’s Staatsmänner des 19. Jahrhunderts. Sir Robert Peel, Lord Aberdeen, Benjamin D’Israeli, Lord Palmerston, Sir James Graham, Lord John Russell, William Gladstone, mit einem Seitenblick auf Rußland und seine Politik. Voigt, Weimar 1855 Digitalisat
  • Theodor Bernhardt: Lord Palmerston. Ein Vortrag. Lüderitz, Berlin 1870 Digitalisat
  • Henry Lytton Bulwer Dalling and Bulwer: The Life of Henry John Temple, Viscount Palmerston … with Selections from His Diaries and Correspondence. (3. Auflage. London 1871, 2 Bände, bis 1846 reichend; beendet von Ashley 1876, 2 Bde.)
  • Anthony Trollope: Lord Palmerston. Wm. Isbister, London 1882. Digitalisat
  • Karl Eckinger: Lord Palmerston und der Schweizer Sonderbundskrieg. Ebering, Berlin 1938 (Historische Studien 327)
  • Günther Gillessen: Lord Palmerston und die Einigung Deutschlands. Die englische Politik von der Paulskirche bis zu den Dresdner Konferenzen (1848 - 1851). Matthiesen, Lübeck 1961 (Historische Studien 384)
  • Kurt Weisbrod: Lord Palmerston und die europäische Revolution von 1848. o. O. 1967 (Heidelberg, Phil. Fak., Diss. vom 9. Juli 1968)


Forgjenger:
 George Hamilton Gordon 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Edward Stanley 
Forgjenger:
 Edward Stanley 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 John Russell