Henry Gibson

Henry Gibson
Henry Gibson 1969 (cropped version).JPG
Født21. september 1935[1][2]Rediger på Wikidata
Germantown i PhiladelphiaRediger på Wikidata
Død14. september 2009[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
MalibuRediger på Wikidata
Gravlagt Westwood Village Memorial Park CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Lois Gibson (19662007)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Catholic University of AmericaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skuespiller, offiser, låtskriver, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

Henry Gibson (født 21. september 1935, død 14. september 2009)[4] var en amerikansk skuespiller, sanger, og sangforfatter. Han er best kjent som skuespiller i Rowan & Martin's Laugh-In, for rolleskildringen som Haven Hamilton i Nashville, og for sin gjentakende rolle som dommer Clark Brown i Boston Legal.

Tidlig livRediger

Han ble født som James Bateman[4][5] i Germantown, Philadelphia, Pennsylvania, og er sønn av Edmund Albert Bateman og hans hans kone, Dorothy (Cassidy). Han gjennomgikk Saint Joseph's Preparatory School hvor han var president i skolens dramaklubb.[6] Etter eksamen fra det katolske universitetet, The Catholic University of America i Washington D.C., tjenstgjorde han som etterretningsoffiser i US Air Force.[5] Tidlig i sin karriere som profesjonell underholder utviklet han en akt hvor han spilte en poet fra Alabama. Han tok kunstnernavnet Henry Gibson, som spiller på den berømte dramatikeren Henrik Ibsen'[5]

KarriereRediger

Gibsons karriere som skuespiller begynte da han var syv år gammel. Han opptrådte på mange scener og i mange skuespill. Gibson hadde mange opptredener i Tonight Starring Jack Paar mellom 1957 og 1962, og deklamerte sine dikt. Hans karriere skjøt fart da han opptrådte i Jerry Lewis film The Nutty Professor[5] (1963). Dette ble etterfulgt i 1964 av hans deklamerende cowboykarakter Quirt Manly i det populære showet The Beverly Hillbillies.[7] Gibson opptrådte også i The Dick Van Dyke Show. Der leste han diktet sitt Keep Going, som endte opp som en sang i Robert Altmans film Nashville (1975), med Ned Beatty og Keith Carradine. Gibson opptrådte i ytterligere tre filmer regissert av Altman: The Long Goodbye (med Elliott Gould), A Perfect Couple og Health. Han spilte også i The Incredible Shrinking Woman (med Lily Tomlin). Han ble nominert til en Golden Globe pris for Nashvilleog filmkritikernes pris: National Society of Film Critics for sin rolle som countrysangeren Haven Hamilton[4]

Senere rollerRediger

I 1980 opptrådte han i The Dukes of Hazzard som Will Jason (Squirt), i den andre episode av Find Loretta Lynn. Samme år spilte han hovedrollen som «Illinois Nazis» i John Landis film The Blues Brothers, hvor hans fremtoning og frisyre ble en effektiv etterligning av Adolf Hitler: dette ble en av hans beste filmroller. Han hadde en kort opptreden i Paul Thomas Andersons Magnolia som en eksentrisk barfly. Han arbeidet også med animasjon, hvor hans stemme representerte en av figurene i tegnefilmene. Mest notabel er hans portrettering av Wilbur, grisen i den populære Hanna-Barbera barnefilmen Charlotte's Web (1973), og det førte senere til tegneserien The Biskitts. Han arbeidet også med tegneserien The Grim Adventures of Billy & Mandy som Lord Pain, King of the Hill som reporter Bob Jenkins, og Rocket Power som den usympatiske naboen Merv Stimpleton.

Gibson spilte i 1989 i Joe Dante komedien The 'Burbs, med Tom Hanks, hvor Gibson spilte villmannen. Gibson spilte igjen med Dante som regissør i noen få år da Gremlins 2: The New Batch ble tatt opp i 1990. Han spilte seg selv som kontoristen som blir tatt i smugrøking under en opptakspause og får sparken av en sadistisk sjef.

Han hadde hovedrollen i 5. episode av Stargate SG-1 som hadde tittelen «The Sentinel». Gibsons siste store roller hadde han sammen med Owen Wilson og Vince Vaughn i komedien Wedding Crashers i 2005, som ble en suksess. Han hadde sin aller siste rolle som Judge Clark Brown på et TV show som het Boston Legal.

Personlig livRediger

Den 6. april 1966 giftet Gibson seg med Lois Joan Geiger, og de fikk tre sønner: Jonathan David Gibson, en executive ved Universal Pictures, Charles Alexander Gibson, direktør og leder for visuelle effekter, og James Gibson, episodeforfatter.[4][5] Hans kone døde den 6. Mai, 2007, 77 år gammel.[5]

DødRediger

Den 14. september 2009 døde Gibson av kreft i sitt hjem i Malibu, California, en uke før han ville ha fylt 74 år.[5] Han er gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14048604h
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Henry Gibson, 42049077
  3. ^ http://www.latimes.com/news/obituaries/la-me-henry-gibson17-2009sep17,0,5650124,full.story
  4. ^ a b c d Barnes, Mike (17. september 2009). «'Laugh-In' ignited a rich comic career». The Hollywood Reporter. s. 6, 15. Besøkt 16. september 2009. 
  5. ^ a b c d e f g McLellan, Dennis (17. september 2009). «Actor was original cast member of 'Laugh-In'». Los Angeles Times. s. A24. Arkivert fra originalen 23. september 2009. Besøkt 14. september 2009. 
  6. ^ «Henry Gibson Biography». Filmreference.com. Besøkt 1. juli 2013. 
  7. ^ IMDb at http://www.imdb.com/name/nm0002099/?ref_=nv_sr_1

Eksterne lenkerRediger