Henry, hertug av Cumberland og Strathearn

Henry
Duke av Cumberland og Strathearn
HenryDukeOfCumberland.jpg
Født27. oktober 1745[1]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død18. september 1790[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt Westminster AbbeyRediger på Wikidata
Ektefelle Anne Horton
Far Fredrik Ludvig av HannoverRediger på Wikidata
Mor Augusta av Sachsen-Coburg-GothaRediger på Wikidata
Søsken
8 oppføringer
Caroline Mathilde av Storbritannia, Augusta av Storbritannia, Louisa av Storbritannia, Elizabeth av Storbritannia, Georg III av Storbritannia, Frederick av Storbritannia, Edward, hertug av York og Albany, Willam Henry, hertug av Gloucester og EdinburghRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Annet navnHenry Frederick

Prins Henry, hertug av Cumberland og Strathearn (Henry Frederick; født 7. november 1745, død 18. september 1790) var en britisk prins. Han var det sjette barnet av Fredrik Ludvig, prins av Wales og Augusta av Sachsen-Gotha. Blant hans storebrødre finner vi Georg III av Storbritannia


Tidlig livRediger

Prins Henry blei født den 7. november 1745 i Leicester House i London. Fredrik Ludvig av Hannover, sønn av Georg II og Caroline av Ansbach, var hans far og Augusta av Sachsen-Gotha hans mor.

Han blei døpt samme sted tjuetre dager senere.

Kongelig hertugdømmeRediger

Den 22. oktober 1766, rett før hans tjueénårsdag blei prinsen gjort til hertug av Cumberland og Strathearn og jarl av Dublin.

KontroverserRediger

Den 4. mars 1767 skal hertugen av Cumberland ha gifta seg med Olive Wilmot (senere fru Payne), en kvinne av folket, i en hemmelig seremoni. Forholdet skal ha resultert i et barn, Olivia Wilmot (1772–1832), men hertugens farskap blei aldri bevist og Olivia Wilmot blei beskyldt for å legge fram falske bevis. Olivia Wilmot, som var en landskapsmaler og forfatter, gifta seg med John Thomas Serres (1759–1825), og senere begynte hun å kalle seg prinsesse Olivia av Cumberland.

I 1769 blei hertugen av Cumberland saksøkt av jarl Grosvenor for «kriminell samtale» (omtaler utroskap) etter at hertugen og Lady Grosvenor blei tatt på fersk gjerning. Lord Grosvenor blei gitt 10 000 pund i erstatning. Sammen med saksomkostninger utgjorde summen 13 000 pund (noe som i dag tilsvarer omtrent 13 millioner NOK).

Den kongelige marineRediger

I 1768, 22 år gammel, starta hertugen sin karriere i den kongelige marinen som sjøkadett og blei sendt til Korsika med HMS Venus. Han returnerte i september da skipet blei kalt tilbake etter den franske invasjonen av den korsikanske republikken. Han blei forfremma til kontreadmiral i 1769 og viseadmiral i 1770.

EkteskapRediger

Hertugens ekteskap med den vanlige borgeren, Anne Horton (eller Houghton) (1743–1808) den 2. oktober 1771 forverra forholdet til kongen. Denne skandaløse ekteskapsinngåelsen leda til godtakelsen av Royal Marriages Act 1772, som forbød etterkommere av Georg II å gifte seg uten monarkens tillatelse. Anne var fra en adelig familie – datter av vicomte (seinere jarl av) Carhampton, og enke etter Christopher Horton av Catton Hall.

Videre livRediger

I 1775 etablerte han Cumberland-flåten, som senere skulle bli hetende Royal Thames Yacht Club. Han blei forfremma til admiral i 1778, men hadde ingen kommanderende funksjon. Hertugen var også med på å gjøre Brighton (på den tid kalt Brighthelmstone) til et populært reisemål: han hadde først besøkt stedet i 1771 og i 1783 besøkte prinsen av Wales sin onkel der. Hertugen av Cumberland døde i London den 18. september 1790. Hans enke døde i 1808.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  2. ^ The Peerage, 9. okt. 2017, Henry Frederick Hanover, Duke of Cumberland, p10099.htm#i100984