Henrich Gerners gate 7 (Moss)

Henrich Gerners gate 7 (KulturminneID 86058), tidligere kjent som Kong Carl, er et gammelt to-etasjes murhus som ble bygd og oppført av David Chrystie i 1817. Det ble bygget med en empirestil og befinner seg i Henrich Gerners gate i Moss sentrum, i nærheten av Odeon Kino. På den tiden var Norge fortsatt i union med Sverige og da var Carl IV kongen. Husets opprinnelige navn var "Kong Carl" og derfor antas det at huset ble oppkalt etter kongen, Kong Carl IV, som styrte landet på den tiden.

Henrich Gerners gate 7
Basisdata
Land		Norge
Kommune		Moss
Navngivning		1817
Folkets hus 59°26′17″N 10°39′52″Ø
Henrich Gerners gate 7 på Commons

Historie

Et av de mest kjente bygget i Moss, er Henrich Gerners gate 7. Et av de rikeste strøkene i Moss på 1800-tallet var faktisk Henrich Gerners gate. Tidligere var denne gaten en del av Postmestergaten og Storgata. I Postmestergaten var husnummeret 234, og i Storgata var husnummeret 25. Dette huset har blitt brukt for flere offentlig virksomheter, som restaurant, hotell, bolig, møtelokale, kjeglebane og dramatisk scene. Opp gjennom årene har dette huset vært et lokale for flere offentlige virksomheter, som blant annet Folkets Hus, Moss arbeiderforening og Moss arbeiderparti. Samt Moss Arbeiderblad og eller Moss Dagblad. I nyere tid har det vært lokale for et kunstgalleri som het "Galleri Brandstrup", men ble i 1923 omdøpt til "Galleri Gerner".

På slutten av 1700-tallet startet den industrielle revolusjonen som definerer industrialiseringen. I all hovedsak handler den industrielle revolusjonen om modernisering av arbeidskraft, som for eksempel det at det gikk fra håndverk til industri. I Mossedistriktet var industrialiseringen svært utberedt i Møllebyen og Moss ble et meget attraktivt område for industrien, grunnet Mossefossen som produserte vannkraft. Moss utviklet seg fra å være en arbeiderby til å bli en industriby. Grunnlaget for dette var i all hovedsak det at Moss genererte mye energi, takket være Mossefossen og vannkraften. I tillegg er Moss kjent for å ha flere store bedrifter i denne perioden, som blant annet tobakksfabrikk.

På 1800-tallet var Norge i endring, der det gikk fra å være stendersamfunn til et mer modernisert samfunn. Noen av endringene var befolkningsvekst, flytting og utvandring. Mange flyttet derfor inn til storbyene, både kvinner og menn. Henrich Gerners gate var et område der det bodde rike folk, i motsetning til Verket, der var det lavere klasse. Under industrialiseringen var det tydelige klasseskiller. På Verket var det arbeidere, mens i Henrich Gerners gate var det embetsmenn. I Norge vokste embetsstanden fram på 1600- og 1700-tallet, og en embetsmann er en person som har høyere stilling i en stat innen administrasjon og organisasjoner. I den industrielle revolusjon hadde embetsmenn mye høyere makt og myndighet enn arbeiderne. Urbanisering var en meget viktig del av industrialiseringen, grunnet at flere fra bygda bosatte seg i byene fordi det var langt flere jobbmuligheter i byene enn på bygda.

I Moss flyttet de fra bygda til byen, på grunn av jernverket. Moss var en industriby og det var på midten av 1800-tallet industrialiseringen utviklet seg stort. Det var veldig mange som opplevde lønnet arbeid for første gang på denne tiden. Tidlig i industrialiseringen var kvinner og barn veldig attraktive arbeidere ettersom de var fleksible i hva de kunne bidra med, og fordi de kunne lønnes mye lavere enn det menn kunne. Dette gjorde at både kvinner og barn ble plassert på fabrikker med skadelige arbeidsforhold. Slik fungerte det i mange år helt til fyrstikkstreiken i 1889. Dette var en streik der nesten 400 kvinner streiket for lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Med tiden ble det opprettet fagforeninger, men i hovedsak ment for mannlige fabrikkarbeidere. Helt på starten av 1900-tallet ble de første kvinnelige fagforeningene skapt. På 1920-tallet ble slagordet "lik lønn for likt arbeid" opprettet. Med tiden har dette endret seg betydelig, og kvinner har fått en større rolle i arbeidslivet enn det de hadde før. Selv i dag er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn til stede, men forskjellene er langt mindre nå enn det var på 1800- og 1900-tallet.

I tillegg fikk flere en bedre utdanning som førte til at arbeidskraften økte. Norge utnyttet sin eksport og import andel, som førte til høy utenlandsk kapital. Eksporten og importen var et meget godt utgangspunkt for landets økonomi. Dette førte til befolkningsvekst i Moss. Befolkningsveksten i Norge vokste også på grunn av forbedring av mat, som gjorde individene mer motstandsdyktige mot sykdom. Bedre hygiene ble mer normalisert og vaksiner ble utviklet. Flere og flere flyttet til Nord-Norge grunnet at det var mer tilgang på jord der. Generelt sett under industrialiseringen gikk befolkningsveksten ned, nettopp fordi barnedødeligheten gikk ned, i tillegg til at levekårene ble mye bedre. Det som var grunnlaget for at Norge ble et industriland var de nye oppfinnelsene og kommunikasjonsmetodene.

Beboere

En av de mest kjente forretningsmennene i Moss, på tidlig 1800-tallet, var David Chrystie (født 9.mars 1771, død 30. november 1835). Chrystie var reder og handelsmann, i tillegg eide han fire av byens seks båter og sager, samt drev tømmerhandel. Grunnet dette ble han sett på som en rik man på denne tiden.

I 1817 bygde Chrystie denne gården, som på den tiden ble kalt Chrystie-gården. Her bodde han sammen med sin ektefelle Elisabeth Sophie Krefting frem til 1835, da han døde. To år etter Chrysties død i 1838, ble eiendommen solgt til graverimester B. Ingebretsen og Mester Baltzer Dingstad. Etter disse overtagelsene har eiendommen hatt flere eiere opp gjennom årene. I 1846 ble det blant annet solgt videre til et klubbselskap kalt «Den gode hensikt». Tre år senere, fra 1849 frem til 1854, ble bygningen brukt som møtelokale til «Mosse haanværker-forening». Senere tok kjøpmann Christian Heyerdal Bassøe, den første ordføreren i Moss, over dette bygget. Bygget brukte han til brennevinsproduksjon. I 1858, samme året som bybrannen i Moss oppsto, gikk overtagelsen over til Losoldermann Michael Sundt over. 1858 ble Losoldermann Michael Sundt neste eier. Dette året var det stor bybrann i Moss, der bla huset til familien Sundt brant ned til grunnen, men Chrystiegården hadde unngått brannen. Så nå ble denne stilfulle empirebygningen bolig for Sundt og hans familie. De bodde her til 1875. Her bodde de til 1875.

Samme året, 1875, ble gården solgt til Hans Hansen Kjellandsvig og Hans Christian Ombudstvedt. Året etter der igjen ble lokalet leid ut i fem år, til Hotellverten L Christoffersen. Samme året, i april, åpnet Victoria Hotel. Kjellandsvig fikk en ny partner i 1878, og dermed var ikke Schaug og Christoffersen med i bildet lenger. Kjellandsvig og Schaug gjenåpnet hotellet som da ble kalt for «Hotel Kong Carl».

Kjøpmann Johan Evensen, datidens forretningsfører for Moss arbeidershjelpe- og understøttelsesforening, tok over bygningen i 1882. Der bodde han sammen med familien sin og fikk i tillegg tilrettelagt for seg selv ved å lage seg et kontor i det nye huset sitt. Evensen var også meget opptatt av at ungdommer skulle ha en møteplass, det han gjorde for å fikse dette var å sette opp et sirkus med karuseller på gårdsplassen i ca.1-2 uker. På 1900-tallet hadde huset vognskur, stall og fem leiligheter.

I 1913 ble Kong Carl, kjøpt av Moss arbeiderparti og fikk navnet «Folkets Hus». Året før hadde de gitt ut en avis, Moss sosialdemokrat. Senere også kalt Moss Arbeiderblad og Moss dagblad.

Moss kommune opprettet i 1916 et folkekjøkken i bygget, men ble nedlagt i 1920. her serverte de full middag og dessert. Et folkekjøkken er en institusjon lager og selger mat. Gården ble i 1923 fredet, men fikk igjen nye eiere i 1938, arbeiderpressen i Moss. De brukte huset som trykkeri for avisen, men ble tatt over av tyskerne og nazistene

I 1958 tok bryggerieier Carl August Heilmann over og folkets hus fikk tilbake navnet «Kong Carl». Bygget ble også leid ut til Moss To-Takt som brukte bygget som salgshall. Senere ble lokalet overtatt av Kafe Brandstrup, de leide ut første og andre etasje til Galleri Brandstrup, men som igjen ble tatt over av Galleri Gerner som holdt på i 2013.

Folketelling 1800-tallet

Navn	Kjønn	Fødested	Født	Yrke
Lars Hansen	Mann	Vaale	1858	Moss Verft
Inga Agathe Olsen	Kvinne	Holmenstrand	1859	Hustru
Amalie Kittelsen	Kvinne	Tjømø	1861	-
Julie Elida Olsen	Kvinne	Vaaler	1862	Husmor
Svend Christian Olsen	Mann	Moss	1863	-
Karen Fredrikke Karlsen	Kvinne	Horten	1865	Husmor
Martinius Olsen	Mann	Vestby	1868	Handlende
Maren Dorthea Markussen	Kvinne	Moss	1869	Hustru
Johan Hagbart Markussen	Mann	Moss	1875	Raade skofabrikk
Valborg Ovidie Kristiansen	Kvinne	-	1876	-
Olaf M. Olsen	Mann	Moss	1880	Maskinist
Inga Josefine Olsen	Kvinne	Moss	1883	Husmor
Alma Ottilie Klausen	Kvinne	-	1884	Mor
Dagny Marie Pettersen	Kvinne	-	1889	Mor
Ingvard Hagbart Olus Isaksen	Mann	Tromsøysund	1891	Hustømmermann
Agnes Kalsen	Kvinne	-	1892	Mor
Anna Johansen Kristiansen	Kvinne	-	1892	Mor
Jenny Karoline Skog	Kvinne	-	1892	-
Anna Marie Andreasen	Kvinne	Vaale	1994	Raade skofabrikk
Ernst Karlsen	Mann	Horten	1895	-

Folketelling 1900-tallet

Navn	Kjønn	Fødested	Født	Yrke
Bjarne Olaf Ingar Olsen	Mann	Moss	1902	Styrmand
Inefrre Johannes Olsen	Mann	Moss	1903	-
Kolbjørn Helfred Olsen	Mann	Moss	1904	Arbeider
Gunvor Ingertha Olsen	Mann	Moss	1905	-
Aage August Markussen	Mann	Moss	1906	-
Hans Johan Olsen	Mann	Moss	1909	Skofabrikkarbeider
Inga Olefine Olsen	Kvinne	Moss	1910	-
Arnold Andresen	Mann	Oslo	1910
Mary Hansen	Kvinne	Moss	1912	Hjemmeverende
Aase Andreasen	Kvinne	Jeløy Herred	1914	Raade skofabrikk
Knut Anton Olsen	Mann	Moss	1914	AS Moss Verft
Elsa Andreasen	Kvinne	Jeløy Herred	1916	-
Erling Olsen	Mann	Tromsø	1918	-
Bjørn Ellef Olsen	Mann	Moss	1919	-
Leif Harald Olsen	Mann	Moss	1921	-

Arkitektur

Henrich Gerners Gate 7 er et to etasjers hus i empirestil i pusset tegl med mansardtak. Pussede murhus og mansardtak er veldig typisk fra denne perioden. Mansardtak er et skråtak som er knekket i to soner, den nederste brattere og gjerne avbrutt med vinduer på den bratte delen, noe som skapte ekstra innvendig areal i loftetasjen. Bygget står i dag med sveitservinduer, men hadde opprinnelig empirevinduer med 6 ruter i hvert vindu. I bakgården er det et lite murhus som hører til bygget. Huset er veldig godt vedlikeholdt, men vinduene har gjort at bygget har mistet litt av empirestilen.

År 1900 var det fem leiligheter i hovedhuset, og i tillegg stall og vognskur. I 1920 ble det foretatt ominnredning av bygningen; 3.etasje ble innredet til tre beboelsesrom, en bod ble satt inn, nye vinduer, ny brannmur, tre nye ovner og ny trapp mellom 2. og 3.etasje. Uthuset ble ominnredet til to verksteder.

Henrich Gerners Gate 7 er veldig typisk for stilen sin, Empirestilen, som er en del av den sene perioden i klassisistisk arkitektur. Ideen bak bygningene i klassismen var at de skulle gi en ro og harmoni. Da empirestilen slo ordentlig til i Norge var landet preget av den største økonomiske depresjonen Norge hadde sett. En stor grunn til dette var at eksporten ble påvirket av at det var krise i Europa etter Napoleons krigene. Mange av de velstående borgerne som bodde på Østlandet og i Trøndelag hadde store mengder av sine ressurser i sagbruk, skip, skog og bergverk. Dette førte til at mange gikk konkurs. Grunnet denne økonomiske depresjonen var det lite plass for luksus, og den norske empiren ble simpel og beskjeden. Flere av Norges kjente bygninger er i denne stilen, som blant annet Oslo Børs og Slottet.