Henri Cartan

fransk matematiker

Henri Paul Cartan (født 8. juli 1904 i Nancy i Frankrike, død 13. august 2008 i Paris)[12] var en fransk matematiker som har gitt vesentlige bidrag til disiplinen algebraisk topologi.

Henri Cartan
FødtHenri Paul Cartan
8. juli 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nancy
Død13. aug. 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (104 år)
Paris
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer, oversetter, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure (19231928)[5]
Lycée Hoche (–1923)[5]
Doktorgrads-
veileder
Paul Montel[6]
FarÉlie Cartan[7]
MorMarie-Louise Cartan
SøskenJean Cartan
Louis Cartan
Hélène Cartan
NasjonalitetFrankrike
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
National Academy of Sciences (1972–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Göttingens vitenskapsakademi
Det polske vitenskapsakademi[8]
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser
7 oppføringer
Médaille d'or du CNRS (1976)[9][10]
Émile Picard Medal (1959)
Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award (1989)
Æresdoktor ved Universidad de Zaragoza (1984)
Wolf Prize in Mathematics (1980)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1971)[11]
Cours Peccot (1932)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han var sønn av Élie Joseph Cartan, også han en kjent fransk matematiker. Moren var Marie-Louise Bianconi. Hans bror Louis Cartran var lege og miotstandsmann, Jean Cartan ble komponist, og søsteren Hélène Cartan ble matematiker.

Henri studerte ved École normale supérieure sammen med blant andre André Weil, Jean Dieudonné og Jean Leray. Sammen med Weil, Dieudonné, Szolem Mandelbrojt og ytterligere et par franske matematikere kom han seinere til å grunnlegge Bourbaki (fullt navn Nicholas Bourbaki), en gruppe som har hatt veldig stort innflytelse over 1900-tallets matematikk.

Karriere rediger

Han var professor ved universitetene i Lille, Strasbourg og Paris.

Cartan var kjent for sine arbeider innen algebraisk topologi, kompleks analyse med flere variabler, og homologisk algebra. Sammen med Samuel Eilenberg skrev han boken Homological Algebra (1956), som ble et viktig standardverk innen området. Seminarene hans, Le séminaire Cartan, som han hadde ansvar for i årene 1948-1964, fikk stor innflytelse på den tidlige etterkrigstidens matematikk, og blant de aktiva deltagerne på seminarene kan nevnes Jean-Pierre Serre og Alexander Grothendieck.

Han var også engasjert i menneskerettsspørsmål, og arbeidet spesielt for å hjelpe dissidenter, først og fremst matematikere, i Sovjetunionen og andre land på 1970-tallet. Han forfektet et føderalt Europa.

Cartan var medlem av Det franske vitenskapsakademiet fra 1974. Han var utenlandsk medlem av Det finske vitenskapsakademiet, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Royal Society, Det russiske vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, The National Academy of Sciences, Det polske vitenskapsakademi og flere andre.

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 5584[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 19980[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ archives.eui.eu, besøkt 13. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.cnrs.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.cnrs.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 64[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Serre, J. -P. (2009). «Henri Paul Cartan. 8 July 1904 -- 13 August 2008». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 55: 37–44. doi:10.1098/rsbm.2009.0005. 

Eksterne lenker rediger