Helluland
Helluland (norsk: «Helleland») er navnet gitt til et av tre landområder oppdaget av Bjarni Herjólfsson, besøkt av Leiv Eriksson, og videre utforsket av Þorfinnr «Karlsefni» Þórðarson omtrent år 1000, ved Nord-Amerikas nordatlantiske kyst.[1]
Beliggenhet rediger
Vitenskapelige syn rediger
De islandske sagaene Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga beskriver Helluland som et land bestående av flate steinheller (norrønt: hella). Ifølge en artikkel fra 2012 av Jónas Kristjánsson med flere, er de fleste historikere enige om at Helluland tilsvarer Baffinøya i dagens canadiske provins Nunavut.[2]
I eldgammel islandsk kunnskap rediger
Ifølge en fotnote i Arthur Middleton Reeves' The Norse Discovery of America (1906) så «var hele Amerikas nordkyst, vest for Grønland, kjent som Helluland it Mikla, eller «Store Helluland», av de gamle islandske geografer, og øya Newfoundland som Helluland eller Litla Helluland.»[3]
Ifølge sagaene rediger
Helluland var det første av tre landområder i Nord-Amerika som ble besøkt av Leiv Eriksson. Han bestemte seg å ikke prøve å bosette der, siden han fant landet ugjestmildt. Han fortsatte sørover til Markland (muligens Labrador), og Vinland (muligens Newfoundland).[4]).
Ifølge Eirik Raudes saga:
De seilte vekk fra land; da til Vesterbygd og Bjarneyjar (Bjørneøyene). Deretter seilte de vekk fra Bjarneyjar med nordgående vinder. De var ute til sjøs i to og en halv dag. De kom så til land, og rodde langs det i båtene, og utforsket det, og fant flate steiner der, mange og så store at to men kunne ligge utstrakt på ryggen på de hæl til hæl. Arktiske rever var i overflod. Dette landet ga de navn til, og kalte det Helluland.[5]
Møte med andre kulturer rediger
Ut ifra beretninger i sagaen møtte sannsynligvis norrøne oppdagelsesreisende urfolk av Dorsetkulturen i området, mennesker som sagaen døpte «skrælingar». Historikere antar at dette møte ikke hadde store kulturelle innvirkninger på noen av kulturene.
Patricia Sutherland fra National Geographic fant opprinnelig garn av norrønt opphav i lokale museer, noe som førte henne til å undersøke sannsynligheten for norrøn tilstedeværelse på Baffinøya nærmere. Da hun vendte tilbake til øya i 2012 oppdaget hun og hennes team flere gjenstander, som verktøy, spiker, Dorsetutskjæringer med europeiske trekk, noe som indikerer at norrøne hadde tilstedeværelse på Baffinøya, og sannsynligvis etablerte et handelsforhold med urfolket i området.
«Sett i lys av hennes tidligere oppdagelser, styrker Sutherlands nye funn videre teorien om en vikingleir på Baffinøya. «Selv om hennes indisier var interessante før, finner jeg det overbevisende nå», sa James Tuck, professor emeritus i arkeologi, ... ved Memorial University»[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ National Museum of Natural History, Arctic Studies Center. Vikings: The North Atlantic Saga Arkivert 24. desember 2015 hos Wayback Machine..
- ^ Jónas Kristjánsson et al. (2012) «Falling into Vínland», Acta Archeologica 83, s. 145-177
- ^ The Norse Discovery of America av A.M Reeves, N.L. Beamish og R.B. Anderson (1906) – hos www.sacred-texts.com
- ^ «Is L'Anse aux Meadows Vinland?». L'Anse aux Meadows National Historic Site of Canada. Parks Canada. 2003. Arkivert fra originalen 22. mai 2007. Besøkt 20. januar 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2007. Besøkt 7. september 2015.
- ^ Icelandic Saga Database
- ^ Pringl, Heather:«Evidence of Viking Outpost Found in Canada» (lenke)
Eksterne lenker rediger
- «Markland and Helluland Archaeology», National Museum of Natural History, Smithsonian Institution
- «The Helluland Archaeology Project», The Canadian Museum of Civilization