Anna av Jerusalem
Anna var ifølge tradisjonen jomfru Marias mor. I kristen tradisjon har hun dermed en spesiell rolle, som oppdrager for Maria og som mormor til Jesus Kristus. Dette er spesielt fremtredende i de kirker som praktiserer helgenkult. Verken hun eller mannen Joakim er nevnt i Det nye testamente. Det eldste skriftet som nevner dem er Jakobs protoevangelium fra det 2. århundre; det er ingen grunn til å feste lit til det som en historisk korrekt fremstilling. Men i mangel på kunnskap om dem kalles de Anna og Joakim.
| St. Anna Jomfru Marias mor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent Betlehem | ||
| Død | Ukjent Nasaret | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Ektefelle | Joakim | ||
| Mor | Emerentia[1] | ||
| Søsken | Sobe Esmeria | ||
| Barn | Maria[2] | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Gravlagt | Jomfru Marias grav | ||
| Helligkåret | Oldkirkelig tid | ||
| Anerkjent av | Universelt | ||
| Festdag | 26. juli (vest)/9. september (øst) (sammen med Joakim | ||
| Se også | [www.katolsk.no/biografi/anna.htm Ekstern biografi] | ||
| Vernehelgen | Bretagne, Firenze, Innsbrück, Napoli, for gravide, mødre, enker, søstre, husmødre, kvinnelige arbeidere, hushjelper, bergverksarbeidere, gullsmeder, vevere, dreiere, kunstsnekkere, møllere, kremmere, seilere, skreddere, for et lykkelig giftemål og for ekteskapet, for en god fødsel og for fruktbarhet, for regn; mot uvær; for gjenfinning av mistede gjenstander; for Søstrene av den hellige Anna | ||
| I kunsten | Særlig sittende med Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget (se Anna selvtredje) | ||
Hun er ofte kjent under tilnavnet Anna selvtredje, som sikter til den vanligste fremstillingen av henne i kunsten: Sittende med jomfru Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget.
I Den katolske kirke er hun formelt omtalt som «Guds allerhelligste mors hellige mor».
Hun feires i vestkirken sammen med sin mann Joakim den 26. juli. Det er også en tilleggsfest den 9. desember, dagen etter festen for Marias uplettede unnfangelse. I østkirken feirest paret sammen den 9. september.
Anna var før reformasjonen en viktig helgen i Norge. Dette skyldes dels hennes patronat for en rekke grupper, men også at flere ordenssamfunn fremmet kulten for Anna og Joakim, ikke minst fordi de var et forbilde for ektepar. Anna ble også sett som bildet på den perfekte mormor.
Relikvier Rediger
Relikviene hennes skal ha blitt brakt til Konstantinopel i 710. I 1333 var de fortsatt i Hagia Sofia. De ble så delt mellom Jerusalem og Roma; i Roma har man avbildninger av henne fra det 8. århundre i Santa Maria Antiqua, så hennes kult er svært gammel der.
Senere har en rekke steder hevdet at de har relikvier fra Anna: Düren i Rhinland (hodet), Wien (en arm), Apt-en-Provençe, Canterbury, Reading og Durham. Ifølge tradisjonen i Apt ble hennes legeme bragt dit av Lasarus, gjemt av Auspicius i det 4. århundre og så gjenfunnet under Karl den store. I 1664 ble de lagt i et vakkert kapell. Hodet ble ifølge en annen tradisjon oppbevart i Mainz inntil 1510, da det ble stjålet og bragt til Düren.
Det er ikke samsvar mellom de forskjellige tradisjoner, og det er derfor ingen sikker viten om hvorvidt noen av de angivelige relikvier er ekte.
Referanser Rediger
- ^ Legenda Aurea[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jakobs protoevangelium[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker Rediger
- (en) Saint Anne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Santez Anna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The Protoevangelium of James, The Birth of Mary
- Pseudo Matteus evangelium