Helcomyzidae

Helcomyzidae
Helcomyza ustulata
Helcomyza ustulata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Helcomyzidae
Norsk(e) navn: Tarefluer,
helcomyzider
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
Antall arter: 12, én art i Norge
Habitat: på land, vanlige i skog
Utbredelse: Holarktis (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika
Delgrupper:

Helcomyzidae eller tarefluer, er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet. De ligner tangfluer og Dryomyzidae, og blir av og til regnet til den sistnevnte familien.

UtseendeRediger

Middelsstore til store, kraftig bygde fluer. Kroppen er dekket av grå bestøvning og derfor ganske matt. De ligner tangfluer men har ikke så flattrykt kroppsform som disse. Hodet er ganske stort og hårete, med dype, hårete kinn (området under fasettøynene). Fasettøynene er middels store og runde, med to-tre korte, utoverrettede børster ved innerkanten av hvert fasettøye. Antennene er små, tre-leddete, det tredje leddet er rundt med en nokså lang antennebørste (arista). Kinnbørste (vibrissa) mangler, munndelene er av vanlig fluetype. Brystet (thorax) er stort med kort hårkledning på ryggsiden, og noen kraftige børster. Vingene er ganske store, vingefremkanten (costa) er uten brudd og har kraftige hår som gjør at den virker piggete. Beina er kraftige, sterkt hårete, hos slekten Heterocheila med en kraftig børste (preapikal-seta) nær spissen av leggen (tibia). Bakkroppen er sylindrisk og ganske sterkt hårete. Larvene er hvite, av vanlig flue (maggot)-type.

LevevisRediger

Alle artene i denne familien finnes på havstrender, og de voksne fluene finnes gjerne sittende på sanden. Larvene til slekten Helcomyza lever i råtnende tang, men gjerne tang som ligger lenger oppe på stranden og er tørrere enn der man finner larvene til tangfluer, Orygma (familien svingfluer) og Heterocheila. Noen arters larver kan også finnes i åtsel på strendene. Fluene av slekten Heterocheila lever gjerne sammen med tangfluer, men bruker mye lengre tid på utviklingen enn disse, og har bare én generasjon per år. Fluene i denne familien spiller nok en viss rolle for nedbrytingen av oppskylte alger og som mat for vadefugler, men er trolig mindre viktige enn tangfluene da de er mye mindre tallrike enn disse.

Systematisk inndelingRediger

Helcomyzidae blir av og til regnet som en underfamilie av Dryomyzidae. På den andre siden har noen klassifikasjoner skilt ut slekten Heterocheila som en egen familie, Heterocheilidae.

Treliste
  • Tovinger, Diptera
    • Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Schizophora (Aacalyptrata)
        • Sciomyzoidea
          • Helcomyzidae
            • Helcomyza Curtis, 1825
              • Helcomyza mirabilis Melander, 1920 – vestkysten av Nord-Amerika
              • Helcomyza ustulata Curtis, 1825 – finnes i Europa inkludert Norge
            • Heterocheila Rondani, 1857 - ofte regnet som en familie for seg, Heterocheilidae
              • Heterocheila buccata (Fallén, 1820) – finnes i Europa inkludert Norge
              • Heterocheila hannai (Cole) – kjent fra Alaska
            • Maorimyia Tonnoir & Malloch, 1928 – en art fra New Zealand
              • Maorimyia bipunctata (Hutton, 1901)
            • Paractora Bigot, 1887 – flere arter på den sørlige halvkule
              • Paractora angustata Malloch, 1933
              • Paractora antarctica (Thomson, 1869)
              • Paractora asymmetrica Enderlein, 1930
              • Paractora dreuxi – en stor, ikke flygedyktig art, på noen subantarktiske øyer
              • Paractora rufipes (Macquart, 1843)
              • Paractora trichostema (Thomson, 1869)

KilderRediger

McAlpine,D.K. 1998. Family Helcomyzidae og Family Heterocheilidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 341-347. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenkerRediger