Hektor Hvalfangststasjon

Hektor Hvalfangststasjon var et landbasert hvalkokeriDeceptionøya i Antarktis.

Restene av landstasjonen fotografert i 1957

I 1911 fikk Hvalfangerselskabet Hektor fra Tønsberg konsesjon av britiske myndigheter for å etablere en landstasjon i Whalers Bay. Hensikten med stasjonen var å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt kastet overbord etter flensing. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på Deceptionøya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter.

Stasjonen ble satt opp med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. I tillegg ble det produsert guano. Full aktivitet ved anlegget kom ikke i gang før i 1919.

Anlegget besto av flenseplan med bein- og kjøttkokere, kjeler som produserte damp til utkokingen, fire tanker for hvalolje, snekker- og maskin-, og plateverksted, smie, sliperi, kruttmagasin, to lagerbygninger, guanofabrikk, brygge, flytedokk, mannskapsbrakke, messe og kjøkken, hospital, radiostasjon og grisehus. I tillegg ble det satt opp et hus til den britiske magistraten.

Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst.

I 1944 etablerte britene en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalstasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 førte til store ødeleggelser og medførte at britene oppga basen.

Av gjenværende spor etter landstasjonen, finnes fremdeles mannskapsbrakka og huset til magistraten, i tillegg til flere kokekjeler, fyrkjeler og annet produksjonsutstyr. Det er også bevart i mer eller mindre grad en lagerbygning, flere lager med tretønner og jernfat, to robåter (flensebåter), fem vannlektere, seks pumpehus og en flytedokk.

Restene etter virksomheten i Whalers Bay er vernet gjennom oppføring på Antarktis-traktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.

Litteratur rediger

  • Gustav Rossnes (1997). «Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis». Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996: 133–154. ISSN 0801-423X.