Heinz Keßler

Heinz Keßler
Født	26. jan. 1920; Lubań
Død	2. mai 2017 (97 år); Berlin
Beskjeftigelse	Politiker, militær, motstandskjemper
Embete	Medlem av DDRs Volkskammer (1950–1990); medlem av Berlins byparlament (1946–1949) ;
Utdannet ved	Militærakademiet for generalstaben til de væpnede styrkene i USSR, K. E. Vorosjilova (1955–1956)
Parti	Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–), Deutsche Kommunistische Partei (2009–), Kommunistische Partei Deutschlands (1945–1946), Die Linkspartei (–1990)
Nasjonalitet	Tyskland (1920–), Øst-Tyskland (1949–1990), Det tyske riket
Gravlagt	Friedhof Baumschulenweg
Medlem av	Nationalkomitee Freies Deutschland (1943–), Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1950–), Ministerrådet i DDR (1986-1989), Freie Deutsche Jugend (1946–)
Utmerkelser	22 oppføringer Oktoberrevolusjonsordenen (1976), Karl Marx-ordenen (1979), Banner der Arbeit, 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1970), Scharnhorst-ordenen, Den røde stjernes orden, Medaljen for styrking av det væpnede brorskap, Fritz-Heckert-Medaille, Held der Arbeit, Fedrelandets fortjenstorden, Kampforden „Für Verdienste um Volk und Vaterland“, Fedrelandskrigens orden, Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Den røde fanes orden, Republikken Polens fortjenstorden, Odznaka Braterstwa Broni, Medal Brotherhood in Arms, NVAs fortjenestemedalje, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
Troskap
Våpenart	134. Infanterie-Division, Kasernierte Volkspolizei, Luftstreitkräfte der Nationalen Volksarmee
Militær grad	Armégeneral (3. desember 1985), generalmajor (1. oktober 1952), generalløytnant (1. oktober 1959), generaloberst (1. mars 1966)
Enhet	; Nationale Volksarmee
Dømt for	Manndrap
Deltok i	Andre verdenskrig, Operasjon Barbarossa, Østfronten
	Heinz Keßler på Commons

Heinz Keßler, også skrevet Heinz Kessler, (født 26. januar 1920 i Lauban i Schlesien i Tyskland, død 2. mai 2017) var general i Den tyske demokratiske republikks (DDR) væpnede styrker (NVA), forsvarsminister i DDR fra 1985 til 1989, medlem av Folkekammeret og medlem av politbyrået. Etter Tysklands gjenforening ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for medansvar for drap på flyktende.

Heinz Keßler besøker troppene 1968

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Heinz Kessler vokste opp i en kommunistisk familie i Lauban, ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands' (KPD) barneorganisasjon som seksåring, og gikk senere i lære som motormekaniker.

Han tjenestegjorde i Wehrmacht fra 1940, før han deserterte til Sovjetunionen året etter.

Kommunistisk politikerRediger

Da han kom tilbake til Tyskland i 1945 ble han aktiv i KPD i den sovjetiske okkupasjonsonen (SBZ). Da KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske sonen ble tvangssammenslått til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i 1946, ble han medlem av sentralkomitéen i partiet.

Han ble sjef for luftforsvaret i NVA i 1956, og ble viseforsvarsminister i 1957. I 1967 ble han sjef for hovedstaben (generalstaben) i NVA. Fra 1979 til 1985 var han øverste politiske offiser i NVA, og 3. desember 1985 ble han ny forsvarsminister etter at forgjengeren Heinz Hoffmann døde. Han ble medlem av politbyrået i 1986.

Etter Murens fallRediger

Kort etter Tysklands gjenforening ble Kessler stilt for retten for drapene på flyktninger som forsøkte å unnslippe DDR mellom 1971 og 1989. 16. september 1993 ble han dømt for drap, til en fengselsstraff på syv og et halvt år.

Kessler klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hevdet at hans handlinger var i overensstemmelse med DDRs lover. Menneskerettighetsdomstolen avslo klagen, og begrunnet det med at DDRs politikk var et brudd på menneskerettighetene.

Heinz Kessler sonet fengselsstraffen sin i fengselet i Berlin-Hakefelde fra 1993 til 1998, og ble løslatt etter nesten fem års soning.

Han ble ekskludert fra kommunistpartiet, som hadde blitt omdøpt til PDS, i 1990. I 2009 ble han medlem av det lille kommunistpartiet DKP.

SkrifterRediger

Für Frieden und Sozialismus. Band I. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin 1989. ISBN 3-327-00890-6.
Für Frieden und Sozialismus. Band II. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin 1989, ISBN 3-327-00891-4.
Die Sache aufgeben, heißt sich selbst aufzugeben, das geht nicht mit mir. Erklärungen im und zum politischen Prozess vor dem Berliner Landgericht. Runge-Verlag, Hamburg 1993, ISBN 3-929289-03-2.
(mit Erich Selbmann und Knut Holm; herausgegeben von Gerhard Holtz-Baumert): Briefe aus Moabit. Spotless-Verlag, Hamburg 1993, ISBN 3-928999-28-1.
Zur Sache und zur Person. Erinnerungen. edition ost, Berlin 1996, ISBN 3-929161-63-X.
(mit Fritz Streletz): Die Verbrechen der NATO. Spotless-Verlag, Berlin 2000, ISBN 3-933544-29-7.
Die letzten Tage der SED und der Deutschen Demokratischen Republik. (in: Unter Feuer. Die Konterrevolution in der DDR. Hannover 2009. ISBN 978-3-00-026316-3)
(mit Fritz Streletz): Ohne die Mauer hätte es Krieg gegeben, edition ost, Berlin 2011, ISBN 3-360-01825-7.

Se ogsåRediger

Liste over Tysklands forsvarsministre

ReferanserRediger

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005045, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, Filmportal-ID 6bf70e935ed84a828ef66a2587290753, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Discogs, Discogs artist-ID 2743334, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 140^{[Hentet fra Wikidata]}

LitteraturRediger

Hans Ehlert und Armin Wagner (Herausgeber): Genosse General! Die Militärelite der DDR in biografischen Skizzen. Ch. Links, Berlin 2003. ISBN 3-86153-312-X.

Eksterne lenkerRediger

(en) Heinz Keßler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Heinz Keßler i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Öffentliche Rede Heinz Keßlers am 6. März 2011 in Berlin
Hans Schueler: Sie waren Täter, Die Zeit, 29. Juli 1994

Forgjenger:
Heinz Hoffmann

Forsvarsminister i DDR

(1985–1989)

Etterfølger:
Theodor Hoffmann

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a5bd98c900a8ba30e8043fc6c2113bccbe6f41cb-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005045, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5c91b6137e36dfd004ebd5bba0bbc0e55fe6c919-3] rtal.de, Filmportal-ID 6bf70e935ed84a828ef66a2587290753, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9ef2c569c6dea6e25474b5d7411926e28c2e8f4a-4] Discogs, Discogs artist-ID 2743334, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6ac7d63c56024f8cccf00c43036c192bd488987c-6] Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 140^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

Heinz Keßler

Født		26. jan. 1920^[1]^[2]^[3]^[4] Lubań^[5]^[6]
Død		2. mai 2017^[2]^[4] (97 år) Berlin
Beskjeftigelse		Politiker^[6], militær, motstandskjemper
Embete		Medlem av DDRs Volkskammer (1950–1990) medlem av Berlins byparlament (1946–1949)
Utdannet ved		Militærakademiet for generalstaben til de væpnede styrkene i USSR, K. E. Vorosjilova (1955–1956)
Parti		Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–)^[6], Deutsche Kommunistische Partei (2009–)^[6], Kommunistische Partei Deutschlands (1945–1946)^[6], Die Linkspartei (–1990)
Nasjonalitet		Tyskland (1920–), Øst-Tyskland (1949–1990), Det tyske riket
Gravlagt		Friedhof Baumschulenweg
Medlem av		Nationalkomitee Freies Deutschland (1943–), Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1950–), Ministerrådet i DDR (1986-1989), Freie Deutsche Jugend (1946–)
Utmerkelser		22 oppføringer Oktoberrevolusjonsordenen (1976), Karl Marx-ordenen (1979), Banner der Arbeit, 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1970), Scharnhorst-ordenen, Den røde stjernes orden, Medaljen for styrking av det væpnede brorskap, Fritz-Heckert-Medaille, Held der Arbeit, Fedrelandets fortjenstorden, Kampforden „Für Verdienste um Volk und Vaterland“, Fedrelandskrigens orden, Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Den røde fanes orden, Republikken Polens fortjenstorden, Odznaka Braterstwa Broni, Medal Brotherhood in Arms, NVAs fortjenestemedalje, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
Troskap
Våpenart		134. Infanterie-Division, Kasernierte Volkspolizei, Luftstreitkräfte der Nationalen Volksarmee
Militær grad		Armégeneral (3. desember 1985), generalmajor (1. oktober 1952), generalløytnant (1. oktober 1959), generaloberst (1. mars 1966)
Enhet		Nationale Volksarmee
Dømt for		Manndrap
Deltok i		Andre verdenskrig, Operasjon Barbarossa, Østfronten
Heinz Keßler på Commons