Heinz Keßler

tysk politiker

Heinz Keßler, også skrevet Heinz Kessler, (født 26. januar 1920 i Lauban i Schlesien i Tyskland i Berlin, død 2. mai 2017) var general i Den tyske demokratiske republikks (DDR) væpnede styrker (NVA), forsvarsminister i DDR fra 1985 til 1989, medlem av Folkekammeret og medlem av politbyrået. Etter Tysklands gjenforening ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for medansvar for drap på flyktende.

Heinz Keßler
Bundesarchiv Bild 183-1988-0704-410, Heinz Keßler.jpg
Født26. januar 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lubań[5][6]Rediger på Wikidata
Død2. mai 2017[2][4]Rediger på Wikidata (97 år)
BerlinRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof BaumschulenwegRediger på Wikidata
Utdannet ved Militærakademiet for generalstaben til de væpnede styrkene i USSR, K. E. Vorosjilova (19551956)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6], militær, motstandskjemperRediger på Wikidata
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–)[6], Deutsche Kommunistische Partei (2009–)[6], Kommunistische Partei Deutschlands (19451946)[6], Die Linkspartei (–1990)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland (1920–), Øst-Tyskland (19491990), Det tyske riketRediger på Wikidata
Medlem av Nationalkomitee Freies Deutschland (1943–), Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1950–), Ministerrådet i DDR (1986-1989), Freie Deutsche Jugend (1946–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Oktoberrevolusjonsordenen (1976), Karl Marx-ordenen (1979), Banner der Arbeit, 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1970), Scharnhorst-ordenen, Den røde stjernes orden, Medaljen for styrking av det væpnede brorskap, Fritz-Heckert-Medaille, Held der Arbeit, Fedrelandets fortjenstorden, Military Order "For Services to the People and the Fatherland", Fedrelandskrigens orden, Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Order of the Red Banner, Republikken Polens fortjenstorden, Medal "Brotherhood in Arms"Rediger på Wikidata
TroskapØst-Tyskland
Militær gradArmégeneral (3. desember 1985), generalmajor (1. oktober 1952), generalløytnant (1. oktober 1959), generaloberst (1. mars 1966)
StillingMedlem av DDRs Volkskammer (1950 – 1990)[7]
Deltok iAndre verdenskrig, Den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Den store fedrelandskrigen

Heinz Keßler besøker troppene 1968

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Heinz Kessler vokste opp i en kommunistisk familie i Lauban, ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands' (KPD) barneorganisasjon som seksåring, og gikk senere i lære som motormekaniker.

Han tjenestegjorde i Wehrmacht fra 1940, før han deserterte til Sovjetunionen året etter.

Kommunistisk politikerRediger

Da han kom tilbake til Tyskland i 1945 ble han aktiv i KPD i den sovjetiske okkupasjonsonen (SBZ). Da KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske sonen ble tvangssammenslått til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i 1946, ble han medlem av sentralkomitéen i partiet.

Han ble sjef for luftforsvaret i NVA i 1956, og ble viseforsvarsminister i 1957. I 1967 ble han sjef for hovedstaben (generalstaben) i NVA. Fra 1979 til 1985 var han øverste politiske offiser i NVA, og 3. desember 1985 ble han ny forsvarsminister etter at forgjengeren Heinz Hoffmann døde. Han ble medlem av politbyrået i 1986.

Etter Murens fallRediger

Kort etter Tysklands gjenforening ble Kessler stilt for retten for drapene på flyktninger som forsøkte å unnslippe DDR mellom 1971 og 1989. 16. september 1993 ble han dømt for drap, til en fengselsstraff på syv og et halvt år.

Kessler klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hevdet at hans handlinger var i overensstemmelse med DDRs lover. Menneskerettighetsdomstolen avslo klagen, og begrunnet det med at DDRs politikk var et brudd på menneskerettighetene.

Heinz Kessler sonet fengselsstraffen sin i fengselet i Berlin-Hakefelde fra 1993 til 1998, og ble løslatt etter nesten fem års soning.

Han ble ekskludert fra kommunistpartiet, som hadde blitt omdøpt til PDS, i 1990. I 2009 ble han medlem av det lille kommunistpartiet DKP.

SkrifterRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000005045, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID 6bf70e935ed84a828ef66a2587290753, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2743334, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ a b c d e Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 140
  7. ^ Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, Berlin: Landesarchiv Berlin, 2011, ISBN 978-3-9803303-4-3 Wikidata Q28927460

LitteraturRediger

  • Hans Ehlert und Armin Wagner (Herausgeber): Genosse General! Die Militärelite der DDR in biografischen Skizzen. Ch. Links, Berlin 2003. ISBN 3-86153-312-X.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Heinz Hoffmann 
Forsvarsminister i DDR
Etterfølger:
 Theodor Hoffmann