Heinkel He 177
Heinkel He 177 «Greif» var et tysk langdistansebombefly fra andre verdenskrig. Det var det eneste tunge bombeflyet som ble anvendt i større omfang av Luftwaffe under andre verdenskrig. Flyet var beryktet for sine mange barnesykdommer. Blant annet hadde motorene en katastrofal tendens til å ta fyr, spesielt på de første variantene av flymaskinen. Som en følge av dette ga Luftwaffe-personellet flyet kallenavnet Luftwaffenfeuerzeug («Luftwaffes lighter».[2] Da disse problemene senere ble rettet var modellen vellykket, men den kunne ikke benyttes i større antall på grunn av Tysklands forverrede situasjon i krigen.
| Heinkel He 177 | |||
|---|---|---|---|
 He 177 A-02, en prototype med firebladete propeller | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Tungt bombefly | ||
| Produsent | Heinkel | ||
| Designet av | Siegfried Gunter | ||
| Første flyvning | 19. november 1939 | ||
| Introdusert | 1942 | ||
| Utfaset | 1945 | ||
| Brukt av | Luftwaffe | ||
| Antall produsert | 1 169[1] | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 20,40 m | ||
| Høyde | 6,39 m | ||
| Vingespenn | 31,44 m | ||
| Vingeareal | 102,00 m² | ||
| Egenvekt | 16 800 kg | ||
| Vekt (lastet) | 31 000 kg | ||
| Motorer | 2 × Daimler-Benz DB610A/B 2 200 kW (1 950 hk) | ||
| Topphastighet | 490 km/t | ||
| 8 000 m | |||
| Rekkevidde | 5 500 km | ||
| Klatrefart | 190 m/min | ||
Flyet ble designet av Siegfried Günter i henhold til spesifikasjoner gitt fra Reichsluftfahrtministerium i 1938. Designet er ganske vanlig, bortsett fra et trekk som er særegent ved flyet; flyets fire motorer var satt sammen parvis, og ved hjelp av en komplisert kraftoverføring drev de to enorme firebladete propeller (4,5 m ø). Dette designet var ikke problemfritt og flere spontane motorbranner ga flyet kallenavnet «brennende kiste».
Den første flyvningen med prototypen måtte avbrytes da motortemperaturen steg raskt og forstyrrende vibrasjoner i konstruksjonen ble oppdaget. Etter at den andre prototypen havarerte valgte man å designe halepartiet på nytt. Den femte prototypen var den første til å bære våpen. Dette flyet ble ødelagt på grunn av motorbrann. Etter denne ulykken ble det laget ytterligere tre prototyper. I 1942 kom den første produksjonsvarianten fra fabrikken. Arado produserte 130 fly i fire undervarianter (He 177A-1/R1 – He 177A-1/R4).
I det første halvåret av 1944 deltok fly som var stasjonert i Tyskland og Frankrike i Operasjon Steinbock, et bombeangrep rettet mot britiske mål. På grunn av mangel på drivstoff og den store produksjonen av jagerfly ble så å si alle He 177 tatt ut av aktiv tjeneste i 1944. Et av disse flyene ble sendt til Letov i Praha hvor det ble modifisert til å kunne bære den tyske atombomben (som aldri ble ferdig).
Varianter rediger
- He 177 A-0, første prototype. 35 eksemplarer ble produsert.
- He 177 A-1, første produksjonsvariant utstyrt med to Daimler-Benz DB 606-motorer på 2 013 kW (2 700 hk). Maks. startvekt lå på 30 000 kg og den kunne bære 6 000 kg sprengstoff.
- He 177 A-3, i alt ble det produsert 170 eksemplarer av denne varianten.
- He 177 A-3/R1, undervariant til A-3 som ble produsert i 15 eksemplarer. Det var utstyrt med to Daimler-Benz DB 606A/B-motorer.
- He 177 A-3/R2, undervariant til A-3 som hadde forbedret bevæpning.
- He 177 A-3/R3, undervariant til A-3 som kunne bære tre Henschel Hs 293-missiler.
- He 177 A-3/R4, undervariant til A-3 som var utstyrt med FuG 203-målsøkere for sine missiler.
- He 177 A-3/R5, undervariant til A-3 utstyrt med en 75 mm kanon.
- He 177 A-3/R7, undervariant til A-3 som kunne bære to torpedoer.
- He 177 A-4, tenkt variant for operasjoner fra stor høyde. Denne ble senere utviklet som He 274 A, men da de allierte inntok Paris ventet prototypen fremdeles på å fly ved Farman-fabrikken i Suresnes.
- He 177 A-5, endelig produksjonsvariant med blant annet forsterkede vinger, kraftigere motorer og kortere stag til landingshjulene. I alt ble det produsert 565 fly av denne varianten (undervarianter medregnet).
- He 177 A-5/R1-He 177 A-5/R4, undervarianter til A-5 med mindre endringer i våpensystemet.
- He 177 A-5/R5, undervariant til A-5 med endringer i bomberommets form og utseende.
- He 177 A-5/R4, undervariant til A-5 med trykkabin for besetningen.
- He 177 A-5/R8, undervariant til A-5 med modifikasjoner i bevæpningen.
- He 177 A-6/R1, seks eksemplarer ble produsert av denne varianten. Alle med ulike modifikasjoner for å se hva som kunne tas med i produksjonsvarianten av He 177 A-6.
- He 177 A-6/R2, variant med modifisert fremfre flykropp og ny bevæpning som bestod av to 20 mm MG 151/20-kanoner, fire MG 81 maskingevær og tre MG 131 maskingevær.
- He 177 A-7, tenkt fly for operasjoner i stor høyde.
- He 177 B, feil variantbetegnelse for fly som egentlig var av typen Heinkel He 277 (en videreutvikling av He 177 A-3). Den ble innført for at man skulle komme rundt det faktum at designet ikke hadde ledelsens godkjenning.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Chant, Chris – Aircraft of World war II – Grange Books, 2000 – ISBN 1-84013-336-8.
- Mondey, David – The Hamlyn Concise Guide to Axis Aircraft of World War II – London: Chancellor Press, 2004 – ISBN 1-85152-966-7.
- Munson, Kenneth – Bombers 1939-45 – London: Bounty Books, 2004 – ISBN 0-7537-0919-8.
Eksterne lenker rediger
- (en) Heinkel He 177 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Heinkel He 177 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- He 177's FDL 131 remote dorsal turret manual-single gun version (tysk)
- Description of He 177 A-3 (tysk)
- He 177 A-3 manual (tysk)
- YouTube - tysk filmklipp av He 177-prototyper fra krigstiden
- YouTube - tysk filmklipp av He 177 A-6 under landing
