Havnebanen
Havnebanen var en 2,2 km lang forbindelse mellom Oslo V på Skøyen–Filipstadlinjen på datidens Drammenbanen og Oslo Ø. Strekningen gikk parallelt med Akershusstranda, rundt Akershus Festning, via Vippetangen.
| Havnebanen | |||
|---|---|---|---|
 Havnebanen passerer Akershus festning. | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | 1435 mm normalspor | ||
| Status | Nedlagt | ||
| Antall stasjoner | 2 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 13. november 1907 | ||
| Nedlagt | 1983 | ||
| Type trafikk | Godstrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 2,2 / 3,7 km | ||
| Planoverganger | 3 | ||
Planleggingen av Havnebanen begynte etter at Oslo kommune overtok området rundt Akershus Festning fra den norske stat i 1897. Sprengings- og oppfølgningsarbeidene langs stranden ble påbegynt i 1898, og arbeide med asfaltering og skinnelegging startet i 1899[1]. Strekningen ble tatt i bruk til Vippetangen 11. januar 1907, resten av banen ble åpnet for trafikk 13. november samme år, og var den eneste forbindelsen mellom det vestlige og det østlige jernbanenettet. Mens Drammenbanen var smalsporet gikk det treskinnespor mellom Vestbanen og Vippetangen frem til rundt 1920. I august 1935 ble Havnebanen forlenget til Filipstad, samlet lengde ble dermed 3,7 km.[2]
Havnebanen var primært en godsbane, og den ble kun sporadisk brukt til persontransport. Godstoget over Rådhusplassen ble brukt i handlingen i to Olsenbanden-filmer. Godstogene ble i mange år fremført med damplok, senere diesellok av type Di 2. Toget gikk under navnet «maleren», på grunn av diesellokets larm.
Kipptogene over Havnebanen var et kjent innslag i bybildet, ettersom toget blokkerte biltrafikken idet det passerte Rådhusplassen. Togene kjørte i gangfart. Det gikk alltid en jernbanemann foran lokomotivet og varslet togets ankomst ved å ringe med en bjelle. Da jernbanetunnelen Oslotunnelen åpnet i 1980 var det ikke lenger behov for Havnebanen. Den ble nedlagt samme år, og det meste av sporet ble fjernet i 1983. Senere er deler av traséen forbi festningsmurene omgjort til park, hvor også minnesmerket for jødene som ble deportert under andre verdenskrig er plassert. I 2003 vedtok Oslo bystyre å erklære Havnebanen som verneverdig for å hindre at det som gjenstår av Havnebanens trasé og tunneler gjenfylles.
Linjekart rediger
| Tegnforklaring | |||
 
|
Skøyen-Filipstadlinjen, opprinnelig Drammenbanen | ||
 
|
3,70 km | endepunkt fra 1935 | |
 
|
Filipstadkaia | ||
|
Filipstad | ||
 
|
Akers mekaniske verksted, Tjuvholmen | ||
 
|
|||
 
|
2,20 km | endepunkt til 1935 | |
|
|
sporet gikk i offentlige gater | ||
|
Oslo V | ||
|
(ca. 100 m) | ||
|
Festningen | ||
|
|
(ca. 35 m) | ||
|
|
1,50 km | Vippetangen (1907) | |
|
sidespor til Langkaia og Tollbukaia | ||
|
|
Havnelageret | ||
|
Oslo Ø | ||
|
|
|||
 
|
0,00 km | endepunkt til 1967 | |
|
|
til Østfoldbanen | ||
|
Loenga endepunkt fra 1967 | ||
.
Referanser rediger
- ^ Oslo byleksikon (3. utg utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 1987. ISBN 8257302287. OCLC 21301202.
- ^ Thor Bjerke - Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket. s. 60 - Godsbaner og forbindelsesspor i Oslo-området. ISBN 82-90286-28-7. [Nasjonalbiblioteket]
