Havørn-ulykken

Havørn-ulykken var den første flyulykken innen sivil ruteflyvning i Norge. Ulykken inntraff den 16. juni 1936 ved fjellet Lihesten i Hyllestad kommune, på nordsiden av munningen på Sognefjorden. I syvtiden på morgenen fløy flyet med navnet Havørn inn i fjellveggen. Alle som var ombord, et mannskap på fire og tre passasjerer, mistet livet i ulykken.

Havørn-ulykken
Luftfartsulykke
ÅrsakKontrollert flyvning inn i terreng
Dato16. juni 1936
Passasjerer3
Mannskap4
Omkomne7
Overlevende0
Luftfartøy
NavnHavørn
Omkomne7

Havørn-ulykken
61°09′25″N 5°09′50″Ø

HendelsesforløpRediger

Havørn var på vei fra Bergen til Tromsø i Det Norske Luftfartsselskaps post– og passasjerrute langs kysten. Havørn var av typen Junkers Ju-52/3M, utstyrt med flottører, og kunne ta 18 passasjerer. Denne flytypen, som var regnet for å ha stor lasteevne og gode kortbaneegenskaper, var 19 meter lang og hadde et vingespenn på 29 meter. Om morgenen den 16. juni var fjellet Lihesten dekket av lokal tåke, og før ulykkestidspunktet holdt Havørn en kurs som lå for langt mot øst i forhold til den opprinnelige ruten. Flyet, som var på vei nordover, gikk inn i tåkebanken som dekket Lihesten og fløy kort tid etter rett inn i fjellveggen rundt 100 meter nedenfor toppen av den 777 meter høye Risnesnipa.[1]

I redningsarbeidet ble det blant annet brukt fjellklatrere fra Norsk Tindeklubb som bragte de omkomne ned fra ulykkesstedet, men også fjellvante fra Ytre Sogn og Bergen. Bernt Balchen, som i ettertid er regnet som en av pionerene innenfor sivil norsk luftfart, var en av redningsarbeiderne som hjalp til med å få vrakdeler og flere av de omkomne ned fra den bratte og utilgjengelige fjellsiden. Ulykken ble dokumentert av fotograf Bjarne Råsberg. Alle syv ombord, fire besetningsmedlemmer og tre passasjerer, ble bekreftet omkommet.[2]

Medaljen for edel dådRediger

Fire av mennene som tok del i bergingsarbeidet etter ulykken ble tildelt Medaljen for edel dåd i gull[3][4]:

MinnesmerkeRediger

Den 14. juni 2008 ble Havørn-ulykken markert med avdukning av en minnestein til ære for de omkomne og deltakerne i det vanskelige hjelpe- og identifiseringsarbeidet. Ulrik Andrew Smith foretok avdukingen. Han er slektning av førstepiloten på Havørn, Ditlef Pentz Smith. Minnesteinen er fire meter høy og står på en utsiktshøyde under den steile Risnesnipa (Lihesten), der flyet havarerte. Et lite hefte, Havørn-ulukken som rystet fly-Norge i 1936 ble utgitt i forbindelse med markeringen. En lokal arbeidsgruppe kalt «Havørns Minne» var ansvarlig for minnesteinen.

ReferanserRediger

  1. ^ «"Havørns" flyvere handlet mot instruksene». Bergens Arbeiderblad. 17. juni 1936. «De skulle etter ordren ha fløiet ca. 20 kilometer lenger vest. | Det er også handlet mot instruksen ved å foreta blindflyvning. | Feil ved materiellet ansees utelukket.» 
  2. ^ «Fire lik funnet og identifisert efter "HAVØRN"-tragedien.». Tidens Krav. Kristiansund. 17. juni 1936. 
  3. ^ «Medaljen for edel dåd i gull». Sandefjords Blad. 22. august 1936. 
  4. ^ «Lifjellmennene hedres». Østlendingen. Elverum. 24. august 1936. 

KilderRediger

  • Tellemann, Per Arvid: "Havørn" - fra framtidshåp til katastrofe, Tellemann forlag, 2015, ISBN 9788269016208

Eksterne lenkerRediger