Harrison Birtwistle
Harrison Paul Birtwistle (født 15. juli 1934 i Accrington i Lancashire) er en britisk samtidskomponist.
| Harrison Birtwistle | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. juli 1934[1][2][3][4] (86 år) Accrington  | ||
| Utdannet ved | Royal Academy of Music, Royal Northern College of Music |
||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkpedagog, filmmusikkomponist |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Grawemeyer Award (1987), Wihuri Sibelius-prisen (2015)[5], Knight Bachelor, Order of the Companions of Honour, Ernst von Siemens' musikkpris (1995)[6], Grawemeyer Award for Music Composition (1987)
|
||
Liv og karriereRediger
Birtwistle studerte klarinett og komposisjon ved Royal Northern College of Music i Manchester. Sammen med komponistene Peter Maxwell Davies, Alexander Goehr, John Ogdon og Elgar Howarth dannet han New Music Manchester Group, som organiserte framføringer av seriell musikk og annen santidsmusikk.
Birtwistle arbeidet som musikklærer og fortsatte sine musikkstudiet i USA. I 1975 ble han musikalsk leder av det nyopprettede Royal National Theatre i London og hadde denne posten fram til 1988. Fra 1994 til 2001 var han Henry Purcell Professor i komposisjon ved King’s College i London.
KomposisjonsstilRediger
Birtwistles komposisjoner holdes i en kompleks, modernistisk stil. De tidlige verkene er influert av Igor Stravinskij og Olivier Messiaen og måten han stiller klangblokker opp mot hverandre sammenlignes med Edgard Varèses komposisjoner.
UtmerkelserRediger
Birtwistle har fått en rekke priser og utmerkelser, blant andre Grawemeyer Award i 1986, Ernst von Siemens' musikkpris i 1995 og den engelsek sowie den British Order of the Companions of Honour 2001. I 1986 ble han tatt opp som Chevalier des Arts et des Lettres og i 1988 ble han adlet erhoben.[7] I 2003 fik han Royal Philharmonic Societys høythengende Music Award.[8]
VerkRediger
- Orkesterverk
- The Triumph of Time (1971)
- Earth Dances (1986)
- Operaer
- Punch and Judy (1967)
- The Mask of Orpheus (1984, 1987 vant Grawemeyer Award)
- Gawain (1990)
- Die zweite Mrs. Kong' (1994)
- The Last Supper (2000)
- The Io Passion (2004 uroppført ved Aldeburgh Almeida Opera)
- Minotaur (2008)
- Filmmusikk
- The Offence (regi Sidney Lumet, 1972)
- Andre verk
- Refrains and Choruses (blåsekvintett, 1957)
- Tragoedia for fløyte, obo, klarinett, fagott, horn, harpe og strykekvartett(1965) for Melos Ensemble
- Grimethorpe Aria, for brassband (1973)
- Harrison's Clocks (Stücke für Klavier, 1998)
- Nine Settings of Celan (1989–96) for sopran, to klarinetter ,bratsj, cello, kontrabass
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Harrison Birtwistle, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harrison-Birtwistle, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id birtwistle-harrison, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 843041, besøkt 9. oktober 2017
- ^ wihuriprizes.fi, besøkt 2. november 2018
- ^ www.evs-musikstiftung.ch
- ^ Universal Edition. «Sir Harrison Birtwistle -».
- ^ Liste over RPS' prisvinnere Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., hentet 25. februar 2011.
LitteraturRediger
- Robert Adlington: The Music of Harrison Birtwistle. Cambridge University Press 2006. ISBN 978-0-521-02780-9