Harald Borgen Eliassen
Harald Borgen Eliassen (født 19. mars 1949 i Hemnes) er en norsk tidligere pressemann, kommunikasjonsrådgiver og næringslivsleder.[1][2] Han gjorde seg særlig bemerket da han som en av lederne i Skjetten Sportsklubb skaffet klubben en millionavtale med daværende Televerket om distribusjon av telefonkataloger.[3][4][5]
| Harald Borgen Eliassen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. mars 1949 (75 år)Hemnes | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, kommunikasjonsrådgiver | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn rediger
Han har arbeidet som journalist i Morgenbladet (1970–71), Nationen (1971–74), og Altaposten (1974–75),[2] Han var redaksjonssekretær i Ullern Avis/Akersposten (1976–79), og deretter ansvarlig redaktør samme sted (1979–80).[2] Eliassen var redaktør i Handelens Pressetjeneste og styresekretær i Norges Handelsstands Forbund (nå Virke (1980–86).[2] Han var senere rådgiver i flere kommunikasjonsselskap og i eget firma. Eliassen var mangeårig medlem av Stortingets presselosje. Han er markedsøkonom fra Norges Markedsføringshøyskole.
Telefonkatalogavtalen rediger
Som daglig leder i Skjetten Sportsklubb var han hovedansvarlig for at klubben fikk en mangeårig kontrakt med Televerket om distribusjon av samtlge telefonkataloger i Norge, et oppdrag som gjorde klubben til det idrettslag i Norge som hadde de største inntekter. Den første 3-årskontrakten var alene verdt 150 millioner kroner, og i hans periode som daglig leder ga kontrakten klubben et overskudd på 30 millioner. Hans nytenkning fikk stor mediedekning, og ble fremholdt som et enestående eksempel på hvordan frivillige organisasjoner kunne nyorientere seg på inntektssiden. For å få levert kataloger til alle landets telefonabonnenter slik kontrakten fordret, inngikk Skjetten Sportsklubb underavtaler med andre frivillige organisasjoner. Totalt utbetalte klubben i katalogperioden 145 millioner kroner til disse underleverandørene.[6] Under Eliassens ledelse ble klubben det første idrettslag som MVA-registrerte seg, og klubben er fremdeles[når?] det eneste idrettslag som har hatt ISO-sertifisering av sin næringsvirksomhet.
Referanser rediger
- ^ Wiik, Jon. Skjetten Sportsklubb 1967 - 2017.
- ^ a b c d Pressefolk 1990. Institutt for journalistikk. 1990. s. 62. ISBN 8271470876.
- ^ «Skjetten gode til det meste». Aftenposten Aften. 25. juni 1996. «I 1989 startet Skjetten med å distribuere telefonkataloger i Oslo-området. For fire år siden fikk klubben tilslag for distribusjonen på landsbasis. | - Allerede i 1991 sto kunstgressbanen vår til fem millioner kroner ferdig. Frem til da måtte vi spille våre hjemmekamper i Lillestrøm. I løpet av kort tid økte antall lag fra 30 til 55. Bredde-idretten vil alltid være viktigst for oss, sier Eliassen.»
- ^ Medby, Are (29. desember 1995). «Bakke til Sjetten». Avisa Nordlys. «Tidligere TIL-spiller Ruben Bakke er klar for landets nest rikeste klubb. Nei, ikke Rosenborg, Stabæk, Molde eller Brann. Men Skjetten SK. I 2. divisjon. Skjetten er nemlig "telefonkatalog-klubben", det vil si at de sitter med ansvaret for distribusjon av telefonkatalogene til hele landet. Avtalen med Telenor er - for å si det pent - meget lukrativ. | - Vi ble passert av Rosenborg etter deres innsats i Champions League, bekrefter daglig leder Harald Eliassen. Klubben omsetter for utrolige 46 millioner kroner i året - og det er det kun Rosenborg som tukter i Norge. - Vi har en usedvanlig sunn økonomi, men er nøkterne og skynder oss langsomt, sier nordlendingen Eliassen.»
- ^ Kirkebøen, Stein Erik (13. oktober 1995). «Fant rikdommens kilde». Aftenposten. «Kommunene hadde ikke råd, men Skjetten Sportsklubb hadde. Den spyttet i tre millioner kroner, og fikk gjenåpnet det lokale badet. || (---) Helt til Rosenborg kvalifiserte seg for mesterligaen og begynte å skuffe inn millioner, var det beskjedne idrettslaget på Romerike rikest i landet. Takket være en omfattende næringsvirksomhet som sørger for en total omsetning på 46 millioner, er klubben en mellomstor norsk bedrift. Og den går med overskudd, et overskudd som blir igjen i sportsklubben ("vi har en tilfredsstillende avkastning", er alt formann Eliassen vil si om den saken). | Og dermed er vi tilbake ved badet. | - Kommunene hadde ikke råd til å drive det. Til slutt ble det så ille at helsemyndighetene måtte gripe inn. Badet lå brakk i tre års tid. Dermed mistet ti tusen innbyggere og fire skoler et tilbud. Det synes vi var for ille, og siden vår likviditet var tilfredsstillende (les: klubben hadde god råd), inngikk vi en avtale med kommunen, sier Eliassen.»
- ^ «(flere sider)». Romerikes Blad (norsk). 20. juli 1993. s. 3,8,11. Besøkt 4. desember 2018.