Hans Olof Viksten (født 10. juli 1926 i Färila, Hälsingland, død 29. desember 1987 i Johannes församling i Stockholm, var en svensk kunstmaler, tegner, billedhugger, grafiker og poet.

Hans Viksten
Født10. juli 1926[1]Rediger på Wikidata
Färila
Død29. des. 1987Rediger på Wikidata (61 år)
S:t Johannes församling
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner, billedhugger, grafiker, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGerlesborg School of Fine Art
Kungliga Konsthögskolan
FarAlbert Viksten
SøskenSven Viksten
NasjonalitetSverige[2]
GravlagtNorra begravningsplatsen (1988)[3][4][5]

Biografi rediger

Hans Viksten var sønn av forfatteren Albert Viksten og Elisabeth Brolin, og bror til Sven Viksten. Fra 1957 var han gift med journalisten og redaktøren Desy Kallberg (1915-2002).

Viksten arbeidet innen en rekke ulike yrker inntil han i 1958 bestemte seg for å bli kunstner. Han studerte ved Gerlesborgsskolans kursvirksomhet i Bohuslän og Stockholm 1958–1960, og for Evert Lundquist og Lennart Rodhe ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm 1960–1965. Han ble tildelt mange stipender i løpet av studietiden, blant annrt fra Helge Ax:son Johnsons stiftelse 1961, W. Smiths fond 1962 og Söderbergs fond 1963. Han hadde en separatutstilling i Galerie Burén i Stockholm 1964 der han kombinerte bildekunsten sin med poetiske og musikalske innfall via en båndspiller. Deretter fulgte separatutstillinger foruten i Stockholm blant annwt i Ljusdal, Umeå og Färila. Han medvirket noen ganger i Stockholmssalonger i Liljevalchs konsthall. Etter at han ble tilldelt et stipend fra E. Bergs fond ved Konstakademien gjenomførte han i 1966 en reise jorden rundt sammen med hustruen og livsledsageren Desy Kallberg, og passet da på å stille ut kunsten sin i blant annet i New Delhi.

Som poet utga han i 1966 den illustrerte diktsamlingen Dikter på liv och död.[6] Viksten har blant annet utført kunstnerlig utsmykning i Berwaldhallen; Sveriges Radios store musikkstudio i Stockholm og han har laget flere kunstfilmer.[7] I løpet av ti år fra 1978 var han professor i maleri og lærer ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Hans kunst består av portrett, figurer og landskapsskildringar utførte i akryl, olje, akvarell, pastellfarge, kullstift, emalje, sgraffito og stucco lustro, samt mindre arbeider i gips, tre og plast. Viksten er representert ved blant annet Nasjonalmuséet,[8] Moderna Museet,[9] Norrköpings Konstmuseum,[10] Länsmuseet Gävleborg,[11] Helsingborgs museum [12] og Stedelijk Museum i Amsterdam.

Hans Viksten kalles ofte som "fantasimaleren" med sine motiv inspirert av Hälsinglands dype skoger, blå åser, sjøer og mystikk. I hans delvis abstrakte, ekspressive malerier og tegninger blir mennesker og dyr til magiske tegn, ofte ledsaget av poetiske beskrivelser.[7] Han døde av kreft og er begravd på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm.

Filmmakeren, journalisten og forfatteren Jonas Sima produserte i 1985 filmen Från mina sinnen om vennen Hans Viksten. Jonas Sima var også redaktør for boken Hans Viksten: Drömgångaren, [13] utgitt 2016 til minneutstillingen over Viksten på Hälsinglands museum, Hudiksvall og Kungliga Konstakademien, Stockholm, 2016.

Bibliografi rediger

  • Dikter på liv och död (1966) (lyrikk)
  • Nedräkning (1968) (lyrikk)
  • Resa till med livstecken (1976)
  • Från sina sinnen (1978)
  • Nollställd (1987) (lyrikk)

Posthumt utgitt:

  • Livsbok (1990)
  • Livsmagi (1990)
  • Mitt vilda liv (1992)

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, «Viksten, HANS OLOF», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 512 – Hans Viksten», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Libris
  7. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1980.
  8. ^ Nationalmuseum
  9. ^ Moderna Museet
  10. ^ Norrköpings Konstmuseum Katalog. Konstmuseum. ISBN 91-88244-22-9. 
  11. ^ Länsmuseet Gävleborg
  12. ^ Helsingborgs museum
  13. ^ Hans Viksten : drömgångaren. ISBN 978-91-639-1038-8. 

Eksterne lenker rediger