Hans Tietmeyer

tysk sentralbanksjef og økonom

Hans Tietmeyer (født 18. august 1931 i Metelen i Westfalen, død 27. desember 2016[8] i Frankfurt am Main i Hessen) var en tysk økonom. Han var fra 1982 til 1989 statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, og fra 1993 til 1999 var han president i Deutsche Bundesbank.

Hans Tietmeyer
Født18. aug. 1931[1][2][3]Rediger på Wikidata
Metelen[4]
Død27. des. 2016[5][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Frankfurt
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, bordtennisspiller, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Statssekretær (Federal Ministry of Finance, 1982–1989)
  • secretary of state from Germany (Federal Ministry of Finance, 1982–1989) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Münster
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Gymnasium Paulinum
SøskenKlemens Tietmeyer
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
Medlem avKatholischer Studentenverein Arminia Bonn
Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap[6]
Utmerkelser
9 oppføringer
Hessens fortjenstorden (2001)
Europäischer Handwerkspreis (1997)[7]
Storkors av Sankt Gregor den stores orden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Æresdoktor ved det katolske universitetet i Eichstätt-Ingolstad
Æresdoktor ved Universitetet i Münster
Æresdoktor ved Université Paris-Dauphine
Æresdoktor ved University of Maryland

Hans Tietmeyer, her sammen med Helmut Schlesinger. Tietmeyer til høyre i bildet. Fra 1991

Biografi rediger

Etter å ha avlagt eksamen ved Gymnasium Paulinum i Münster studerte Tietmeyer først katolsk teologi i 1952 og deretter fra 1953 økonomiske fag og samfunnsfag. Han studerte ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster i Münster, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn og ved Universität zu Köln. Han tok sin diplomeksamen i 1958 og i 1960 fikk han doktorgraden i økonomi ved universitetet i Köln.

Han var administrerende direktør i Cusanuswerk. Fra 1962 til 1982 var han ansatt i ulike stillinger ved Bundeswirtschaftsministerium. I 1982 ble han statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, en stilling han hadde frem til 1989.

I 1988 ble Tietmeyer utsatt for et mislykket angrep som Rote Armee Fraktion i et brev påtok seg skylden for.[9] Tietmeyer hadde vært heldig da attentatmennenes maskinpistol hadde klikket, og den pansrede tjenestebilen han satt i bare ble truffet av haglskudd.

I Deutsche Bundesbank rediger

Ved forhandlingene om gjenforeningen av Tyskland var Tietmeyer forhandler og rådgiver for forbundskansler Helmut Kohl i økonomiske spørsmål. Fra 1990 var Tietmeyer medlem av hovedstyret i Deutsche Bundesbank, og fra 1993 til 1999 president. Tietmeyer var en typisk eksponent for monetarisme og en i internasjonal sammenheng svært restriktiv pengepolitiske strategi.

Politikken Tietmeyer førte etter Tysklands gjenforening med en sterk renteøkning er kontroversiell, og har av økonomer blitt beskyldt for å ha tidlig avbrutt oppgangstidene etter gjenforeningen og forverret nedgangstidene som senere kom. Blant annet kom Helmut Schmidt i et åpen brev med sterk kritikk av Tietmeyers pengepolitikk, og den skepsisen til EUs pengeunion den representerte.[10] I anledning den tyske markens 60-årsdag i juni 2008, betegnet Tietmeyer likevel euroen som en stor suksess.[11]

 
Deutsche Bundesbank i Frankfurt am Main

Senere år rediger

Han var aktiv som formann i forstanderskapet for Initiative Neue Soziale Marktwirtschaft, finansiert av arbeidsgiverorganisasjonen Gesamtmetall. Fra 2000 var han president for European Business School i Oestrich-Winkel. Som medlem i ulike styrer og utvalg arbeidet han fra 2000 for det tyske regnskapsfirmaet BDO Deutsche Warentreuhand, fra 2001 i privatbanken Hauck & Aufhauser, fra 2002 i irske Depfa Bank og etter et oppkjøp her i 2008 videre hos morselskapet Hypo Real Estate.[12] Fra slutten av mars 2004 var han vært styreformann i representantskapet og aksjonærenes komité i Hauck & Aufhauser.

I september 2006 meldte den britiske avisen The Times at Tietmeyer var kandidat til posten som ny sjef for Vatikanbanken.[13]

Den 15. oktober 2008 kunngjorde forbundskansler Angela Merkel i sin tale til Forbundsdagen i forbindelse med Finanzmarktstabilisierungsgesetz (FMStG) at hun hadde bedt Tietmeyer om å lede en ekspertgruppe som skulle utarbeide forslag til nye regler og reguleringer for finansmarkedene.[14] Dette ble derimot avvist både av opposisjonspartiene, og av CDUs koalisjonspartner SPD, ettersom Tietmayer da satt som medlem i overvåkningsrådet i bankgruppen Hypo Real Estate, som var med på å få skylden for den vanskelige bankkrisen som hadde oppstått.

 
Westfälische Wilhelms-Universität Münster hvor Tietmeyer studerte og senere er blitt æresdoktor

Tietmeyer annonserte kort tid etterpå at han ikke var aktuell for jobben på grunn av den offentlige diskusjonen som hadde oppstått rundt hans person.[15] I november 2008 trakk Tietmeyer seg fra vervet i Hypo Real Estate.

Tietmeyer var æresmedlem i den katolske studentforeningen K.St.V. Arminia Bonn i Kartellverband katholischer deutscher Studentenvereine (KV). Han var medlem i det vitenskapelige pavelige rådet for Centesimus Annus Pro Pontifice‎ (CAPP) og medlem i juryen som annethvert år utpeker vinneren av Westfälischer Friedenspreis.

Tietmayer var æresdoktor ved flere universiteter:[16]

Bordtennisspiller rediger

Tietmeyer var også aktiv som bordtennisspiller. Som spiller for bordtennisklubben TTV Metelen kom han i 1950 med i Oberliga, den øverste tyske bordtennisklassen. I 1954 skiftet han klubb til DJK Köln.[17] I 1956 ble han med bordtennislaget til Universität zu Köln tysk universitetsmester, i finalen i singel tapte Tietmeyer mot Hans-Karl Emmerich.[18] Tietmeyers bror, Klemens, var også aktiv og på 1950-tallet var han blant de sterkeste bordtennisspillerne i Tyskland.[19]

Utmerkelser (utvalg) rediger

Tietmeyer mottok en rekke priser, ordener og utmerkelser.[20] Blant annet:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016856, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tietmeyer-hans[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.pass.va[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Europäischer Handwerkspreis, www.nrwhandwerkstag.de, besøkt 2. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Mit 85 Jahren gestorben: Früherer Bundesbank-Präsident Hans Tietmeyer ist tot». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 28. desember 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 29. desember 2016. 
  9. ^ Erklärung der RAF vom 20. und 21. September 1988
  10. ^ «Offener Brief von Helmut Schmidt an Hans Tietmeyer vom 8. November 1996: Die Bundesbank – kein Staat im Staate». Arkivert fra originalen 16. september 2010. Besøkt 26. mars 2008. 
  11. ^ Hans Tietmeyer – Der letzte Hüter der D-Mark mag den Euro intervju med Hans Tietmeyer i Welt Online fra 20. juni 2008
  12. ^ hyporealestate.com: Lebenslauf Hans Tietmeyer Arkivert 3. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  13. ^ Richard Owen: „Pope looks to appoint new Vatican Bank head“ Fra The Times, 11. September 2006
  14. ^ Deutscher Bundestag/Stenografischer Bericht/182.Sitzung/15. oktober 2008, side 19351
  15. ^ Tietmeyer sagt Merkel ab – focus.de 15. oktober 2008
  16. ^ hans-tietmeyer.de Arkivert 2009-06-26, hos Wayback Machine. – Auszeichnungen (Auswahl)
  17. ^ Tidsskrift DTS, 1954/16, side 6
  18. ^ Manfred Schillings: Hans Tietmeyer – Ein Meister seines Faches, Tidsskrift DTS, 1993/11, side 33
  19. ^ Tidsskrift DTS, 1996/3, side 30
  20. ^ hans-tietmeyer.de Arkivert 2009-06-26, hos Wayback Machine. – Preisverleihungen

Eksterne lenker rediger