Hans Kelsen
Hans Kelsen (født 11. oktober 1881 i Prag, død 19. april 1973 i Berkeley, USA) var en østerriksk rettsteoretiker. Han regnes som en av de fremste jurister i det tyvende århundre.[trenger referanse]
| Hans Kelsen | |||
|---|---|---|---|
_~1930_%C2%A9_Georg_Fayer_(1892%E2%80%931950)_OeNB_8026867.jpg) | |||
| Født | 11. okt. 1881[1][2][3][4] Praha[5][4] | ||
| Død | 19. apr. 1973[2][3][4][6] (91 år) Berkeley[7] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer, filosof, universitetslærer, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Harvard University Universitetet i Heidelberg Akademisches Gymnasium | ||
| Ektefelle | Margarete Kelsen | ||
| Far | Adolf Kelsen | ||
| Barn | Hanna Renate Kelsen Maria Beate Feder | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania (1881–1918) USA (1945–) Østerrike (1918–1936) Tsjekkoslovakia (1936–) | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Folkerettsinstituttet (1954–) Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Ehrenring der Stadt Wien
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8] Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Harvard University (1936)[9] Honorary doctor of the University of Utrecht Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) | ||
Han stammet fra en jødisk familie, og studerte jus i Wien, hvor han habiliterte seg i 1911 i statsrett og rettsfilosofi. Han var deretter professor i Wien og Köln, fra 1933 i Genève. I 1940 emigrerte han til USA, og ble tilknyttet Berkeley-universitet.
Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære, som han ga rettspositivismen et nytt grunnlag med, basert på idéen om en Grundnorm.[trenger referanse]
Politisk stod han sosialdemokratiet nær og representerte et interessepluralistisk bilde av demokratiet.[trenger referanse] En av hans hovedmotstandere var Carl Schmitt.[trenger referanse]
Han var en av forfatterne av Østerrikes forfatning av 1920, og ble utnevnt til dommer i forfatningsdomstolen på livstid, selv om han ble fjernet fra stillingen i 1930 som følge av kontroverser rundt domstolens avgjørelser og et økende konservativt politisk klima.[trenger referanse]
Hovedverker rediger
- Reine Rechtslehre (1934)
- Allgemeine Theorie der Normen
- Österreichisches Staatsrecht
- Vom Wesen und Wert der Demokratie (1920)
- Allgemeine Staatslehre
- Principles of International Law
- Was ist Gerechtigkeit?
- Der soziologische und der juristische Staatsbegriff (1928)
- Hauptprobleme der Staatslehre, Wien 1993
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Kelsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003752, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 75752, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kelsen-hans[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.transatlanticperspectives.org, besøkt 10. desember 2018[Hentet fra Wikidata]