Hans Hotter

tysk sanger

Hans Hotter (født 19. januar 1909, død 6. desember 2003)[10] var en tysk operasanger (bass-baryton). Han var 193 cm høy[11] og hans utseende var slående.[trenger referanse] Hans stemme og diksjon var like gjenkjennelig.

Hans Hotter
Født19. jan. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Offenbach am Main[5]
Død6. des. 2003[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (94 år)
München[7]
BeskjeftigelseOperasanger, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater München
FarKarl Hotter[8]
MorCrescentia Winklmayer[8]
NasjonalitetTyskland
Medlem avBayerische Akademie der Schönen Künste
UtmerkelserEhrenring der Stadt Wien
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1984)
Bayerischer Poetentaler (1985)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1994)[9]
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
StemmetypeBassbaryton
IMDbIMDb

Tidlig liv og karriere rediger

Han ble født i Offenbach am Main, Hessen, og studerte hos Matthäus Roemer i München. Han jobbet som organist og kormester før han gjorde sin operatiske debut i Opava i 1930.

Han opptrådte i Tyskland og Østerrike under naziregimet, og unngikk press fra utøvere om å bli med i nazipartiet, og gjorde noen opptredener utenfor landet, inkludert konserter under taktstokken til Bruno Walter i Amsterdam, som rådet ham at hvis Hotter ikke kunne forlate sine familiemedlemmer hadde han ikke noe annet valg enn å forbli i Tyskland.[12] Hotter klarte ikke å forfølge en internasjonal karriere før han debuterte i Covent Garden i 1947. Etter det sang han i alle de store operahusene i Europa. Han debuterte i Metropolitan Opera som tittelrollen i Den flyvende hollender i 1950. I fire sesonger vet Metropolitan Opera opptrådte han 35 ganger i 13 roller, nesten alle av dem Wagner-roller.

Sannsynligvis var Hotters mest kjente vokalprestasjon Wotan i Nibelungenringen, som begynner med Rhingull-Wotan og ender med Siegfried-vandreren, som han først sang i de tyske provinsene i begynnelsen av 20-årene, og tilførte Valkyrien kort tid etter i det tyske teatret i Praha; han spilte rollene til midten av 1960-tallet, da stemmen hans gjennomgikk en kortvarig krise på grunn av alvorlig astma, som førte til at han gikk glipp av den første sesongen av Bayreuth-festivalen etter krigen, i 1951, men han sang der i flere år fra og med 1952. Hans tolkning av Wotan ble først spilt inn i en studioversjon av akt 2 av Valkyrien på 1930-tallet. I Valkyrien og Siegfried ble han spilt inn i Deccas berømte Ring-syklus tidlig på 1960-tallet, dirigert av Georg Solti og produsert av John Culshaw. Hans tolkning av rollen som Wotan ble også tatt opp i liveopptak under Bayreuth-festivalen dirigert av Clemens Krauss og Joseph Keilberth på midten av 1950-tallet. Han regisserte også en komplett Ring-syklus i Covent Garden fra 1961 til 1964. Hans skildring av Gurnemanz i Parsifal ble bevart på plate i flere av Hans Knappertsbuschs liveopptak fra Bayreuth.

Han var beundret som Hans Sachs i Mestersangerne fra Nürnberg, men likevel foretrakk Hotter å synge Pogners mindre og lavere rolle senere i karrieren, fordi dens tessitura passet bedre til stemmen hans. I senere år ble han plaget av en kronisk ryggskade. På samme måte sang han i Parsifal først som barytonen Amfortas da han var yngre og byttet til basen Gurnemanz senere, og til den enda lavere bassrollen Titurel etter det. Han ble også feiret for sin Pizarro i Beethovens Fidelio, hvorav en live-innspilling fra 1960-tallet fra Covent Garden ble utgitt for første gang i 2005 under testament-etiketten.

Hotter hadde et nært samarbeid med Richard Strauss. Han opptrådte i premieren av de sene operaene til Strauss: som kommandant i Friedenstag i 1938, som Olivier i Capriccio i 1942 og Jupiter i en privat generalprøve i 1944 av Die Liebe der Danae. Etter krigens slutt sang han også Sir Morosus i Die Schweigsame Frau med Wiener Philharmoniker dirigert av Karl Böhm. Strauss viet sangen "Erschaffen und beleben" til Hotter, som også spilte inn mange av sangene til Strauss.[13] Hotters datter Gabriele giftet seg med Strauss barnebarn Richard i 1962.

Selv om hans internasjonale berømmelse nesten utelukkende var i det tyske repertoaret, var han i Tyskland og Østerrike også kjent for å fremføre Verdi på folkemunne og var for eksempel en populær Falstaff og en formidabel stor-inkvisitor i Don Carlos, en rolle han også fremførte på Italiensk i flere teatre, inkludert Metropolitan Opera i New York. Han utførte og spilte inn flere ikke-tyske operaroller i tysk oversettelse, inkludert grev Almaviva (Mozart), Boris Godunov (Musorgskij) og Don Basilio (Rossini).

Hotter var også kjent som en lied-sanger. Han etterlot seg flere innspillinger av Schuberts lieder, inkludert Winterreise, Schwanengesang og andre sanger. Han sang også kirkemusikk og etterlot seg innspillinger av Bach-kantater og en innspilling av Haydns Die Schöpfung (Skapelsen) der han sang både lavbassrollen til erkeengelen Rafael og den myke, høye barytonrollen til Adam.[14]

Som en lidenskapelig anti-nazist pleide Hotter å gjøre narr av Hitler på fester og nektet å delta på Bayreuth-festivalen under det tredje riket på grunn av festivalens tilknytning til Hitler og hans politikk.[15] Ifølge Hotters nekrolog i The Times, oppbevarte Hitler Hotters innspillinger i sin private samling. Da Hotter ble avhørt om dette under en etterkrigsavhøring, svarte han at paven også hadde noen av dem.[16]

Hotter trakk seg aldri helt tilbake fra scenen, og gjorde sin siste offentlige opptreden på nittitallet etter flere sesonger og sang betydningsfulle karakterroller som Schigolch i Alban Bergs tolvtone-opera Lulu. Han var en bemerkelsesverdig forteller i Schoenbergs Gurre-Lieder, en rolle han fortsatte å synge godt inn på åttitallet.

Diskografi (utvalg) rediger

Opera rediger

Lieder rediger

Kirkemusikk rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003725, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 196134[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 31c663e16ace44daaab01a8d8b457fa6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 19. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Hans Hotter». The Independent (engelsk). 17. september 2011. Besøkt 13. mai 2021. 
  11. ^ Turing, Penelope (12. desember 2003). «Obituary: Hans Hotter». the Guardian (engelsk). Besøkt 13. mai 2021. 
  12. ^ Hans Hotter: memoarer, side 20. Hans Hotter, Donald Arthur - 2006 "Så disse to innflytelsesrike jødiske kunstnerne hadde begge rådet meg, til tross for min avsky mot det ondartede regimet som hadde tatt over mitt land, om å fortsette min kunstneriske karriere der og håpe at ting på en eller annen måte kan utvikle seg til det [bedre] ... " - oversatt fra engelsk
  13. ^ Lieder von Richard Strauss, Preiser, ASIN: B0000023SR
  14. ^ Josef Haydn: Die Schöpfung, published by Golden Melodram, catalogue number GM4.0055
  15. ^ Hotter, H. Hans Hotter: Memoirs (Edited and translated by Donald Arthur, with forewords by Dietrich Fischer-Dieskau and Zubin Mehta), UPNE, 2006. ISBN 1-55553-661-1.
  16. ^ The Times (13. desember 2003)

Eksterne lenker rediger