Hans Eysenck
britisk psykolog
Hans Jürgen Eysenck (født 1916, død 1997) var en tyskfødt, britisk psykolog som var professor ved University of London. Han var Storbritannias mest aktive og produktive forsker innenfor klinisk og eksperimentell personlighetspsykologi, ofte med kontroversielle synspunkter. Eysenck la vekt på bruken av objektive, kvantitative metoder i studiet av personligheten; han var en forkjemper for atferdsterapi til behandling av mentale lidelser og en skarp kritiker av psykoanalysen. Eysenck utførte også forskning og kom med viktige bidrag med henblikk på IQ.
| Hans Eysenck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mars 1916[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 4. sep. 1997[1][2][3][4] (81 år) London[6] | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Ph.d. dr.scient. | ||
| Utdannet ved | University College London | ||
| Doktorgrads- veileder | Cyril Burt | ||
| Ektefelle | Sybil B. G. Eysenck | ||
| Far | Eduard Eysenck | ||
| Mor | Helga Molander | ||
| Barn | Michael Eysenck | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1947–)[7][8] Tyskland[7] | ||
| Utmerkelser | William James Fellow Award (1994)[9] | ||
Han bidro også med å popularisere og vurdere andre sider av psykologisk forskning.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hans Jürgen Eysenck, Munzinger IBA 00000015398, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18772, oppført som Hans Jürgen Eysenck[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118531573, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.psychologicalscience.org[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Store norske leksikon Kunnskapsforlaget 3. opplag 1981