Hans Ernst Kinck (1820–1904)
Hans Ernst Kinck (født 2. februar 1820 i Stange, død 5. september 1904 på Lillehammer) var en norsk filolog.
| Hans Ernst Kinck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1820 Stange | ||
| Død | 5. sep. 1904[1] (84 år) Lillehammer | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
| Søsken | Theodor Kinck | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av rittmester Bernt Magnus Kinck (død 1868) og Johanne Sophie Unger (død 1868), og en eldre bror av legen Theodor Kinck. Gjennom denne var han onkel til forfatteren Hans Ernst Kinck.
Etter å ha blitt student fra Christiania katedralskole i 1839 ble han cand. philol. i 1847. I 1849 ble han ansatt som assistent i Riksarkivet, og var fra 1854 adjunkt ved Christiania katedralskole. I 1861 ble han forflyttet til Lillehammer latinskole, hvor han fra 1876 var overlærer. Han gikk av med pensjon i 1890.
Kinck var alt fra ungdommen interessert i gammelnorsk og utga en oversettelse av Barlaam og Josaphats saga (Barlaam og Josaphat, 1852). Han var også en ivrig botaniker.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Halvorsen, J.B. (1892). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening.
- Lillehammer Tilskuer 1904.09.06. Norge;Oppland;;Lillehammer;;;;. 6. september 1904.