Hanna Kasjanova

(Omdirigert fra «Hanna Melnytsjenko»)

Hanna Anatolijivna Kasianova (ukrainsk: Ганна Анатоліївна Касьянова; født Melnytsjenko (Мельниченко) 24. april 1983 i Tbilisi i Georgia, den gang Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk) er en ukrainsk friidrettsutøver som konkurrerer i syvkamp. Hennes fremste internasjonale meritt er gull i sjukamp ved VM i friidrett 2013, der hun satte personlig rekord med 6586 poeng.

Hanna Kasjanova
Født24. apr. 1983[1][2]Rediger på Wikidata (40 år)
Tbilisi[1]
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedKremenchuk Mykhailo Ostrohradskyi National University
EktefelleOleksij Kasianov (2014–)[1]
NasjonalitetUkraina[1]
Utmerkelser3. klasse av Fyrstinne Olgas orden (2013)[3]
SportFriidrett (konkurrert i: sjukamp)[1]
Høyde178 centimeter[4]
TrenerDmytro Ljopa
Klubb(er)Kolos Krementsjuk
Personlige rekorder, utendørs
Dato
8.6.13
13.8.13
8.6.13
19.5.07
12.6.12
24.7.04
8.7.16
29.5.16
13.8.13
Øvelse
200 m
800 m
100 mH
Høydehopp
Lengdehopp
Tresteg
Kulestøt
Spydkast
Sukamp
Resultat
23,85 s
2:09,85 min
13,26 s
1,86 m
6,74 m
13,21 m
14,12 m
46,61 m
6586 p
Oppdatert 3.11.2017
Personlige rekorder, innendørs
Dato
14.2.06
16.2.12
7.3.14
2.3.07
16.2.12
27.1.14
16.2.12
Øvelse
60 m
800 m
60 mH
Høydehopp
Lengdehopp
Kulestøt
Femkamp
Resultat
8,57 s
2:14,35 min
8,18 s
1,85 m
6,41 m
14,19 m
4748 p
Oppdatert 3.11.2017

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for Ukrainas flagg Ukraina
Friidrett VM i friidrett
Gull Moskva 2013 Sjukamp
Friidrett EM i friidrett innendørs
Bronse Göteborg 2013 Femkamp
Friidrett IAAF Combined Events Challenge
Gull 2013 Sjukamp
Friidrett Europacupen i mangekamp
Sølv 2013 Sjukamp
Gull 2010 Sjukamp
Gull 2009 Sjukamp
Bronse 2009 Sjukamp, lag
Gull 2008 Sjukamp
Gull 2008 Sjukamp, lag
Bronse 2007 Sjukamp
Bronse 2007 Sjukamp, lag
Sølv 2005 Sjukamp, lag
Friidrett Universiaden
Bronse Bangkok 2007 Sjukamp

Hun er gift med den ukrainske tikjemperen Oleksij Kasianov, og bor i Zaporizjzja.[5][6] Tidligere var hun gift med den italienske tikjemperen William Frullani.

Bakgrunn rediger

Hennes bestefar ble værende i Tblisi i Georgia etter 2. verdenskrig, fordi han var på et sykehus der etter å ha blitt skadd i krigen. Hanna drev da med dans, og gikk også på en sirkusskole. På grunn av uroen i Georgia flyttet hun til Ukraina i 1993, sammen med sin mor.[6] De flyttet først til Kremenchug, der moren var fra, der hun ble oppfordret av sin gymlærer til å prøve friidrett. Hun likte ikke friidrett da, men gikk tilbake til dansingen. Treneren hennes, Viktoriya Kozlova, fikk likevel overtalt henne til å returnere til friidrett da hun var 14 år gammel, og allerede som 15-åring vant hun både lengdehopp og hekkeløp i en regional konkurranse. Hun oppfylte også kravet til tittelen Masters of Sports, ved å hoppe 1,70 i høydehopp.[6]

Idrettskarriere rediger

2003 - 2005 rediger

I 2003 ble hun ukrainsk mester i sjukamp.[6] Hun deltok i Europacupen i mangekamp 2004 for første gang, og endte der på 10.-plass med 5455 poeng.[7] Ved Europacupen i mangekamp 2005 i Bydgoszcz satte hun personlig rekord med 5809 poeng, og kom på 9.-plass, og Ukraina kom på 2.-plass i lagkonkurransen. Hun ble også tatt ut til U23-EM i friidrett 2005 i Erfurt, som krasjet med oppkjøringen til Europacupen i mangekamp for hennes del, men hun greide 5502 poeng i U23-EM, og endte på 13.-plass.[6] Etter denne sesongen la hun om treningsopplegget, for å få mer styrke, noe som hjalp på kastøvelsene i neste sesong.[6]

2006 rediger

I januar 2006 ble hun italiensk mester i femkamp innendørs, mens hun bodde i Firenze i Italia.[6][8] Her satte hun personlig rekord med 4213 poeng, nesten 200 poeng over hennes forrige personlige rekord. To uker senere kom hun på 2.-plass i det ukrainske mesterskapet innendørs, der hun forbedret sin personlige rekord til 4283 poeng. I mai satte hun personlig rekord i syvkamp med 5952 poeng, ved IAAF Combined Events Challenge-stevne i Italia. Denne økte hun til 5991 poeng to uker senere, og ved Europacupen i mangekamp 2006 økte hun den igjen 6010 poeng, og kom på 7.-plass individuelt. Hun deltok også ved EM i friidrett 2006, der hun kom på 16.-plass.[9]

2007 rediger

Hun vant på nytt femkamp ved det italienske innendørsmesterskapet i 2007, med ny personlig rekord på 4536 poeng.[6] Dette kvalifiserte henne til tittelen International Class Sports Master i Ukraina. Ved EM i friidrett innendørs 2007 kom hun på 10.-plass totalt, men hoppet sterke 1,82 i høyde der. Ved Europacupen i mangekamp 2007 fikk hun bronse både individuelt og i lagkonkurransen, og i august deltok hun ved Sommeruniversiaden 2007 i Bangkok, der hun skadet satsfoten i lengde, og kom på 3.-plass i sjukamp. Hun ble også tatt ut til VM i friidrett 2007, men på grunn av skaden fra Universiaden brøt hun i første øvelse, som var 100 meter hekk, og fullførte ikke mesterskapet.

2008 rediger

Sommeren 2008 satte hun personlig rekord to ganger - først 6195 poeng i Desenzano, deretter 6203 poeng ved det ukrainske mesterskapet i friidrett, der hun kom på 2.-plass. Hun vant for første gang Europacupen i mangekamp i 2008, med ny personlig rekord på 6306 poeng, og mottok for dette Ukrainas høyeste utmerkelse innen sport; Honoured Sports Master.[6] Ukraina vant også lagkonkurransen i Europacupen. Til tross for disse resultatene måtte hun delta i en kvalifiseringskonkurranse for OL i Beijing. Denne konkurransen var i juli, og hun vant sammenlagt over Ljudmyla Josypenko. Hun scoret 6349 poeng, men siden 800 meteren hadde håndholdt tidtakning teller ikke dette som en offisiell personlig rekord. Ved sommer-OL 2008 greide hun 6165 poeng, og endte på 14.-plass. Hennes lagvenninne Natalija Dobrynska vant denne sjukampen.

2009 rediger

Hun forbedret sin personlige rekord til 6445 poeng i juli 2009, og hun vant for andre gang Europacupen i mangekamp i 2009, der hun scoret 6380 poeng. I lagkonkurransen kom Ukraina på 3.-plass. Hun kom på 2.-plass ved Hypo-Meeting i Götzis, bak Natalija Dobrynska. Hun ble tatt ut på Ukrainas lag til VM i friidrett 2009. Hun var i god form til VM, men på VMs første dag gjorde hun en del feil fordi hun var nervøs, og til tross for personlige rekorder i lengdehopp (6,43) og på 800 meter (2:12,85), så ble det verken personlig rekord sammenlagt eller medalje på Kasjanova (som da het Melnytsjenko). Hun endte på 6.-plass med 6414 poeng.

2010 - 2012 rediger

Hun planla å stå over 2010-sesongen for å få hvile, men var å så god form at hun likevel valgte å delta i konkurranser.[6] Hun vant Europacupen i mangekamp 2010, og ble tatt ut til EM i friidrett 2010 i Barcelona. I EM tangerte hun sin personlige rekord i høyde (1,86), men fikk ingen gyldige hopp i lengdehopp, så hun valgte å ikke fullføre konkurransen. Hun var fysisk sliten, og dette gikk også over i en ryggskade. Hun prøvde å konkurrere i innendørssesongen 2011, men fikk ingen gode resultater, og valgte å bruke 2011 til rehabilitering.[6] I september 2011 flyttet hun sammen med Oleksij Kasjanov i Zaporizjzja, og byttet da også trener, til Dmytro Lyopa. Dette ga gode resultater i 2012; i den ukrainske innendørscupen scoret hun 4513 poeng i femkamp, like under hennes personlige rekord, og ved det ukrainske mesterskapet innendørs satte hun personlig rekord i høydehopp (1,84), kulestøt (13,89), lengdehopp (6,41) og på 800 meter (2:14,35), og forbedret sin personlige rekord sammenlagt til 4748 poeng. Dermed ble hun også tatt ut til VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul, der hun endte på 7.-plass. I mai ble hun også ukrainsk mester i mangekamp, med 6407 poeng i sjukamp. Hun stod over EM i friidrett 2012 på grunn av smerter i akilles. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble nummer 10 i sjukamp.[10] Etter OL ble imidlertid Ljudmyla Josypenko diskvalifisert på grunn av for høye blodverdier (hemoglobin), og ble diskvalifisert, så Kasjanova står derfor med 9.-plass i resultatlistene.

2013 rediger

Året etter tok hun bronse i femkamp ved EM i friidrett innendørs 2013, og gull i syvkamp under VM i friidrett 2013. Hun vant også Décastar i Frankrike, som er en del av IAAF Combined Events Challenge, og hun vant TNT Express-stevnet i Kladno. Ved European Combined Events Cup i Tallinn kom hun på 2.-plass. Hun vant IAAF Combined Events Challenge sammenlagt dette året.[7]

2014 rediger

Etter de gode resultatene i 2013 ble hun invitert av IAAF til å delta ved VM i friidrett innendørs 2014 i Sopot.[7] I forkant av VM vant hun den nasjonale innendørscupen i mangekamp (National Indoor Cup) i Zaporizjzja. Ved innendørs-VM satte hun personlig rekord på 60 meter hekk, med 8,18 sekunder, men løp en svak 800 meter på 2:18,40, og endte til slutt på en 7.-plass med 4587 poeng.

2015 rediger

Som i 2013 vant hun TNT Express i 2015.[11] Hun stilte ikke til start ved VM i friidrett 2015.

2016 rediger

Hun deltok i EM i friidrett 2016, men fullførte ikke konkurransen. Under Sommer-OL 2016 fikk hun 5951 poeng, og endte der på 25.-plass i sjukamp. I september deltok hun i Décastar 2016, der hun kom på 12.-plass.

2017 rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 114387, besøkt 9. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ World Athletics Database, oppført som Hanna Kasyanova, verkets språk engelsk, World Athletics utøver-ID 14303903, besøkt 9. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Olympedia; besøksdato: 9. januar 2023; Olympedia utøver-ID: 114387; verkets språk: engelsk.
  5. ^ IAAF - Kasyanov and Kasyanova the day-one leaders in Kladno, besøkt 19. november 2015.
  6. ^ a b c d e f g h i j k Women Fitness - Hanna Melnychenko, Heptathlon World Championship: An Epitome of Beauty and Fitness, besøkt 19. november 2015.
  7. ^ a b c IAAF - Focus on athlets biography - Ganna Kasyanova, besøkt 27. november 2015.
  8. ^ FIDAL - Ricali e Ceglie campioni "multipli" indoor 2006, besøkt 23. november 2015.
  9. ^ European Athletics - 19th European Championships, Ullevi Stadium Göteborg - SWE, besøkt 23. november 2015.
  10. ^ «Athletics at the 2012 London Summer Games: Women's Decathlon». sports-reference.com. Besøkt 26. juli 2014. [død lenke]
  11. ^ IAAF - Kasyanova regains Kladno title as Lukas takes surprise decathlon victory, besøkt 27. november 2015.

Eksterne lenker rediger